BIBELEN = GUDS ORD?

(Bible=God's Word?)

(Is The Bible THE Word of God?)

av Eric Perroud

www.bibelbrod.net

 

Introduksjon…

Hensikten med denne artikkelen om ”Bibelen” er å slå fast en svært viktig side ved hvordan vi forholder oss til bibelen vår, nemlig den at ”bibelen” ikke er GUDS ORD!

”Vranglære!” ”Blasfemi!” ”Djevelens barn!” Jeg synes jeg hører responsen på en slik drastisk uttalelse allerede nå. Noen har til og meg begynt å plukke opp steiner! Men som Kristian Valens karakter ”Geir” pleier å si: ”Ro-ro-rolig nå, sailor boy!” Før du nå avfeier resten av denne artikkelen som vranglære, og ikke gidder bli med videre, så la meg i det minste få lov til å dele med deg hvorfor jeg i det hele tatt sier det jeg gjør, og la oss på den måten bruke fornuften sammen i det vi ser litt nøyere på forskjellige sider ved ”bibelen” og hvordan vi forholder oss til den.

Prøv å ha i bakhodet at dette ikke er ”undervisning.” Dette er ikke jeg som ”skal undervise deg,” og det vil heller ikke være flust med vers, men det er heller noen refleksjoner og tanker rundt den boken vi som kristne forholder oss til daglig og som vi mener å bygge våre liv på. Dette er ene og alene mine tanker og opplevelser av omstendigheter og realiteter som omringer det vi i dag kaller ”bibelen,” og hvordan vi som troende forholder oss til den. Andre har garantert avvikende meninger og forståelser rundt og av dette temaet, men personlig tror jeg at det er noen sider ved dette som er helt grunnleggende, og som er absolutt nødvendige å ha på plass hvis vi oppriktig ønsker å komme videre i vår søken etter sannhet.



Del 1

En oversettelse, en versjon…

Ok, la meg utdype min ”diabolske” påstand innledningsvis: Bibelen din i bestemt form entall er ikke Guds perfekt gjengitte og ufeilbarlige Ord på denne jord….den er en OVERSETTELSE og/eller en VERSJON av Guds perfekte og ufeilbarlige Ord.  De opprinnelig nedtegnede og Gudgitte Skriftene på hebraisk, gresk og arameisk er  inspirert av Gud, feilbarlige oversettelser gjort av mennesker er ikke det! Forståelsen av denne enkle, men grunnleggende sannhet er etter min mening avgjørende for vårt videre studie av Guds Ord til oss mennesker og vår søken etter sannhet, for vi bare erkjenne at vi ikke er ferdige med Guds Ord, og Han er ikke ferdig med oss heller. Vi må aldri tillate oss å tro det at vi er kommet til veis ende, og at det ikke er mer å hente i Guds åpenbaring til oss mennesker, og som vi som Hans kalte og utvalgte ved nåde har fått lov til å ta del i og tro på. Vi kan ved tro, nå, i denne tid, få ta del i Guds rike, ikke fordi vi kan se det, men fordi Gud har gitt oss troen i gave som gjør oss i stand til å tro det Hans Ord sier om oss. La oss tro det Hans Ord i sin reneste mulige form og best oversatte versjon sier om oss spesielt, og om menneskeheten generelt.

Det jeg vil til livs er denne vedtatte holdningen om at ”bibelen min ER Guds Ord,” underforstått: ”så absolutt alt denne norskspråkelige versjonen leser er det fullkomne Gud Faders Ord til punkt og prikke, akkurat slik de guddommelig inspirerte forfatterne av Skriftene førte i pennen på hebraisk, gresk og arameisk.”  Det er bare ikke sant, og en slik misforståelse kan og vil i stor grad farge vår forståelse av guddommelig åpenbaring. Hvordan kan vi tillate oss å tro at den bibelen (versjonen, oversettelsen) jeg har er 100 % riktig når det bare i Norge finnes tre store og etablerte bibelforlag som alle gir ut sin egen oversettelse? Vi har Bibelselskapet som gir ut ”Bibelen,” vi har Bibelforlaget som gir ut ”Bibelen – Guds Ord,” og vi har Norsk Bibel som gir ut ”Bibelen – Den Hellige Skrift.” Så vidt jeg vet finnes det også et internasjonalt selskap - International Bible Society – som også gir ut en norsk oversettelse.

Bare det å kalle utgivelsen sin for "Bibelen" i bestemt form entall, og i tillegg gi den undertittlen "DEN Hellige Skrift" synes jeg personlig er en smule arrogant. Dette er sikkert ikke bevisst fra utgivernes side, men det bygger opp under oppfatningen om at "denne utgivelsen" er BIBELEN i en jungel av hundrevis av andre utgivelser og versjoner som alle hevder akkurat det samme. Det har heller aldri vært snakk om "EN skrift" heller. Det finnes i dag rundt regnet 5000 - FEM TUSEN - forskjellige manuskripter bare av nytestamentet, enten som fragmenter eller hele nytestamenter, og selv alle disse samstemmer ikke 100 % på alle punkt. Det er adskillig mye mer enn "EN Hellig Skrift." Jeg vil anta man kunne kalt det noe slikt som "De Hellige Skrifter" kanskje? Hva med å i ydmyketens ånd heller døpe om sine utgivelser til "Bibel - En norsk versjon"? Utgiverne av "Bibelen - Den Hellige Skrift" har jo et forlagsnavn som klinger ganske godt, nemlig Norsk Bibel. Hva med om de heller hadde kalt utgaven sin for "Norsk Bibel - En oversettelse av De Hellige Skrifter"?

Det er altså offisielt tre godt etablerte og forskjellige utgivere (som forsovidt også konkurrerer med hverandre om å selge flest bibler) i et land med under 5 millioner innbyggere, og i det videre leverer disse tre forskjellige utgiverne stadig nye utgaver av sine respektive versjoner. Og ja, når man for hver utgave leverer et forbedret produkt (jeg håper i alle fall utgiverne har det i tankene), så er det vel og bra med nye utgaver. Det er prisverdig å hele tiden bearbeide de tekstene man har i lys av ny informasjon som kommer for dagen, og så søke å stadig levere en mer presis gjengivelse av det som ble skrevet ned over et tidsspenn på ca 1600 år. Det er masse å ta tak i. Det er masse å rydde opp i. Skulle bare ønske utgiverne tok større jafs av gangen, og heller gikk inn for å kappes om å levere den mest presise og grunnteksttro gjengivelsen mulig, selv om dette ville gått på tvers av etablerte tradisjoner og hovedstrømskristendommens preferanser. Problemet sett fra et markedsføringsstandpunkt er at man da ikke ville solgt så mange bibler, og man ville ikke tjent så mye penger. Ja, ja, ja, arbeidsplasser osv. osv. Men er ikke en mest mulig ærlig gjengivelse av Guds åpenbaring til oss verdt noen arbeidsplasser? Nå jobber ikke jeg i bibelforlagsbransjen, så det ville jo ikke direkte gått utover meg hvis bibelsalget stupte (den tar jeg), men det er tross alt Norge vi bor i da folkens. Det er jo ikke akkurat liv og død om å gjøre dette her, men slik blir det når fokuset skiftes fra å gi ut en mest mulig nøyaktig gjengivelse av Skriftene til salgstall, omsetning, bruttofortjeneste og dekningsbidrag. Bare tenk hvordan det ville påvirket salget hvis noen av bibelutgiverne hadde hatt mot nok til å rydde opp i "helvete"?

I mine studier så langt kan jeg ikke si at jeg synes det er så veldig store avvik mellom disse tre norske bibelutgavene, selv om noen utgaver inkluderer diverse utdypende og forklarende fotnoter på forskjellige hebraiske og greske ord. Det at disse tre forskjellige ikke ser ut til å avvike så mye fra hverandre fordrer spørsmålet om man egentlig trenger alle tre? Trenger vi dem alle tre eller er det kanskje andre sider og interesser ved trykkingen av disse som er avgjørende, for eksempel penger? Mer om dette siden.

I artikkelen ”The Good Book Business” hentet fra tidsskriftet ”The New Yorker” 18. desember 2006 fortelles det at ”Det beregnes at det har forekommet mer enn 500 engelske oversettelser av bibelen, og det har aldri før i amerikansk historie vært så mange oversettelser i utbredt bruk samtidig.” Det er vanvittig mange forskjellige versjoner av de Hellige Skrifter, og alle sammen innenfor ETT og samme språk?! Hvilken av disse versjonene ER Guds fullkomne Ord uten NOEN feil? Det må jo være lov å spørre? De kan jo ikke ALLE SAMMEN være 100 % riktige? La oss se litt nærmere på noen ”få” eksempler på disse engelskspråklige versjonene som finnes:

 

Åpne detaljert liste her!
 

1380    Wyclif's Bible

1388    Wilclif's Bible

1526    Tyndale Bible

1535    Coverdale Bible

1537    Matthew's Bible

1539    Great Bible

1539    Taverner's Bible

1557    Geneva Bible

1568    Bishops' Bible

1582    Douay-Rheims Bible

1611   King James Version

1752    Douay-Rheims Bible (Challoner Revision)

1764    Quaker Bible

1808    Thomson's Translation

1833    Webster's Revision

1853    Ferrar Fenton Bible

1862    Young's Literal Translation

1876    Julia E. Smith Parker Translation

1885    Revised Version

1890    Darby Bible

1901    American Standard Version

1902    Rotherham's Emphasized Bible

1926    Moffatt, New Translation

1926    Concordant Literal Version

1933    Lamsa Bible

1935    An American Translation

 

1936    Westminster Bible

 

1949    Bible in Basic English

 

1950    New World Translation of the Holy Scriptures

 

1952    Revised Standard Version

 

1955    Knox's Translation of the Vulgate

 

1958    Berkeley Version

 

1962    Children's King James Version

 

1963    Judaica Press Tanakh (Old Testament)

 

1965    Amplified Bible

 

1966    Jerusalem Bible

 

1966    Revised Standard Version

1969    Modern Language Bible

1970    New American Bible

1970    New English Bible

 

1971    Jewish Publication Society of America Version

 

1971    New American Standard Bible

 

1971    The Living Bible

 

1971    The Story Bible

 

1972    The Bible in Living English

 

1976    Good News Bible

 

1976    An American Translation

1978    New International Version

1982    New King James Version

1985    Green's Literal Translation

1985    New Jerusalem Bible

 

1985    New Jewish Publication Society of America Version. Tanakh (Old Testament)

 

1985    Recovery Version of the Bible

 

1986    Christian Community Bible

 

1986    New Life Version

 

1987    Revised English Bible

 

1989    Easy-to-Read Version

 

1989    New Revised Standard Version

 

1991    New Century Version

 

1994    Clear Word Bible

 

1994    Leeser Bible, Tanakh (Old Testament)

 

1994    The Living Torah and The Living Nach. Tanakh (Old Testament)

 

1995    Contemporary English Version

 

1995    God's Word

1996    ArtScroll Tanakh (Old Testament)

 

1996    New International Version Inclusive Language Edition

 

1996    New Living Translation

 

1998    Complete Jewish Bible          

 

1998    New International Reader's Version

 

1998    Third Millennium Bible

 

1999    American King James Version

1999    Modern King James Version

2000    English Jubilee 2000 Bible

2000    King James 2000 Version

2001    Analytical-Literal Translation

2001    EasyEnglish Bible

2001    English Standard Version

2002    The Message

 

2003    A Voice In The Wilderness Holy Scriptures

 

2004    Holman Christian Standard Bible

 

2004    Updated King James Version

 

2005    A Conservative Version

 

2005    New English Translation (NET Bible)

 

?          James Murdock's Translation of the Syriac Peshitta

 

?          Restored Name King James Version

 

?          Simplified English Bible

 

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_English_Bible_translations               

 



Del 2
 

Bibelindustrien…

Bibelindustrien i verden i dag, og særlig i Amerika er en enorm pengemaskin. Ikke bare er bibelen(e) verdens mest solgte bok av all tid, den er også den mest solgte boken HVERT ENESTE ÅR. Hvis vi går tilbake til artikkelen ”The Good Book Business,” er det noen poenger her som jeg gjerne vil dele med deg. Poenger som ikke bare er sjokkerende, men også til dels skremmende. Ikke noe annet skriftlig verk i hele verden er det tjent eller tjenes det mer penger på enn masseproduksjonen av oversettelser og versjoner av Guds Hellige Skrifter. (Poeng: Bibelen blir ofte omtalt som ”The Good Book.” Legg derfor merke til dobbeltbetydningen i tittelen på artikkelen det her refereres til.)

 

”... men det generelle prinsippet – at Skriften kan ompakkes [eng: repackaged – som når man gir en ny deodorant eller en tannpasta en ny emballasje] for å møte kravene til et mer og mer segmentert marked – ligger ved hjerte av den moderne bibelutgivelsesindustrien.”

 ”… bibelen er årets bestselgende book, hvert år. Å kalkulere hvor mange bibler som selges i USA er en nærmest umulig oppgave, men et konservativt estimat er at det i 2005 av amerikanere ble kjøpt noe slikt som 25 millioner bibler – dobbelt så mye som den seneste Harry Potter-boken. Beløpet som brukes årlig på bibler har blitt anslått til mer enn en halv milliard dollar.”

  ”... andre forskere fant at 91 % av amerikanske husholdninger eier minst én bibel – gjennomsnittshusholdningen eier fire – noe som betyr at bibelutgivere klarer å selge 25 millioner enheter av en bok som nesten alle allerede har.”

  ”…Thomas Nelson [en av de største bibelselskapene i USA] som sist ble solgt for 2,6 mill. dollar for godt og vel 37 år siden, ble [nylig] kjøpt opp av et privat investeringsfirma for 473 mill. dollar.”

”Dette er en intenst konkurransedrevet forretningsvirksomhet.”

”…bibelutgivere formulerer prosjekter ved bruk av klassiske markedsundersøkelsesmetoder. Hvert år analyserer Nelsons ledere egen produktlinje for eventuelle mangler, gjennomfører nøye undersøkelser av hva konkurrentene deres tilbyr, og snakker med forbrukere, forhandlere og pastorer om deres behov.”

 ”Nelson Bible Group’s katalog for 2006 lister opp mer enn 100 titler.”

 ”I denne prosessen er stil nesten like viktig som innhold. Bibelutgivere er svært avhengige av fokusgrupper, spørreundersøkelser og firmaer som gjennomfører trendanalyse. For design av omslag gjør de bruk av fargerapporter som utgis av moteindustrien.”

”Bibelutgivelse i det 21. århundre innebærer en slags skjæringslinje mellom tro og konsumerisme som er typisk for samtidig amerikansk evangelisk [kristendom].”

 ”Tyndale House gav ut ”The Living Bible,” en ”freewheeling” [fri og løs i formen, løs og udisiplinert] parafrase. Tidsånden fanges best ved en utgave av The Living Bible gitt ut under tittelen ”The Way,” som byr på psykedeliske bokstaver og fotografier av unge mennesker med raggete hår, og som beskriver Jesus som ”den største åndelige Aktivist som noen gang har levd.” Suksessen til disse tilgjengelige og kulturelt relevante biblene gjorde utgivere oppmerksomme på en ny verden av muligheter. De introduserte bibler for kvinner i pastell farger, rekrutterte kjedispastorer til å skrive exegeses [kritisk forklaring eller analyse, særlig av en tekst], og satte av plass til friske og livlige åndelige ”pep talks” ved siden av, eller i stedet for kommentarer fra bibellærde.”

 ”Inntil da hadde store engelske bibeloversettelser valgt en tilnærming kjent som ”formell ekvivalens,” i det de tilstrebet å beholde setningsstrukturen, uttrykksmåten og de idiomatiske uttrykkene fra de originale hebraiske og greske tekstene. The Good News Translation, som den vanligvis kalles, fulgte forskriftene til ”funksjonell ekvivalens” – i det den oversetter tanke for tanke i stedet for ord for ord med det mål å fange meningen av den originale teksten, selv om dette krevde at man masserte ordene eller omrokkerte på setninger.”

 ”Good News-bibelens popularitet beviste at funksjonell ekvivalens hadde en tilhengerskare, og andre utgivere begynte så å fikle med [denne] formelen.”

”En ennå viktigere faktor ser ut til å være markedets krav til flere valgmuligheter. Forskjellige kirkesamfunn vil ha oversettelser skreddersydd presist tilpasset deres behov, og jo flere oversettelser som er tilgjengelige, jo større lesernes ønske om enda mer variasjon.” [Understrek min]

 ”… men om et firma ønsker å bruke en moderne oversettelse for å gi ut en studiebibel eller enn andaktsbibel, må det betale patenthonorar til eieren av den aktuelle oversettelsen. Å bestille en merkebeskyttet oversettelse er ofte mer kostnadseffektivt i det lange løp, særlig siden den kan lisensieres til andre utgivere. Kenneth Baker, en teolog som ledet komiteen som utarbeidet N.I.V.-oversettelsen og som har arbeidet med tre andre oversettelser, fortalte meg at han ikke tror en ny versjon vil være nødvendig før om minst 25 år. ”Vi liker å tro at motivasjonen er hellig og ren,” fortalte han meg, ”men finansielle anliggender kommer absolutt inn i bildet, og utgivere og Bibelsamfunn vil helst ha sin del av kaken.”

 [Vedr. utgivelsene med navn BibleZines skriver artikkelforfatteren at]: ”Revolve” (tittel på en ungdomsutgivelse) ble umiddelbart populær blant tenåringer. ”De var ikke flaue lenger,” forteller Hastings. ”De kunne ha den med seg rundt om på skolen og ingen ville spørre dem hva i all verden det var for noe.” Nelson fulgte raskt opp med andre titler, inkludert ”Refuel,” for gutter; ”Blossom,” for ’tweens;’ ”Real” for ”den livlige urbane gruppen” (den leveres sammenpakket med en CD med kristen rap); og ”Guddommelig Helse,” som har med kommentarer fra forfatteren av ”What Would Jesus Eat?” Frem til i dag har Nelson solgt godt over en million BibleZines.

 Annonser for kristne skrekkromaner [???] og et reality program om misjonærer var på trykk i Refuel.” [Understrek + spørsmålstegn mine]

”Redefine, en ny BibleZine for ”baby boomers.””

”The Outdoor Bible,” trykt på plastikk ark som legges sammen som et kart.” ”Der er en ”Men of Integrity”-bibel og ”Woman, Thou Art Loosed!” ”For barn er det ”The Super Heroes Bible: The Quest for Good Over Evil” og “Psalty’s Kids Bible,” med “Psalty, den berømte syngende sangbok.” ”The Soul Surfer Bible” har kommentarer fra Bethany Hamilton, som mistet en arm i et haiangrep i 2003. ”2:52 Boys Bible: The Ultimate Manual” lover ”grovt og bloddryppende bibelgreier.” I ”Rainbow Study Bible” er hvert vers fargekodet etter tema. ”The Promise Bible” trykker hvert eneste Guds løfte i fet type. ”The Personal Promise Bible” er spesialtrykt med eierens navn. (”Herren er Erics hyrde”), hjembyvarianten (”Ve deg Brooklyn! Ve deg New York”), og ektefelles navn (”Gina’s to bryster er som to dådyrkalver”).

”Det hender du møter på folk som sier at man ikke burde behandle bibelen som en motesak eller som en bruk-og-kast-greie.”

”En uvanlig utfordring ved bibelmarkedsføring er at det ikke finnes en levende forfatter til å gjøre promotering. Følgelig blir endossering (”reklame”) fra velkjente pastorer avgjørende.”

”Megakirke-bevegelsen har skapt attraktive muligheter for bibelmarkedsførere. En eneste anbefaling fra plattformen til den rette pastoren kan bety ti tusen potensielle salg.”

”Neste [punkt på agendaen var] ”Grace for the Moment Daily Bible.” Markedsføringsbudsjettet for denne var kun halvparten av det som var satt av til ”Family Foundations,” fordi Nelson regnet med at navnet til Max Lucado ville stå for mesteparten av salget. Markedsføringsavdelingen hadde gjort noen undersøkelser med ”giveaways” på kristne radiostasjoner og et samarbeid med Dayspring, et kristent velkomstkortfirma eid av Hallmark, om en mulig produktlinje med Max Lucado kort. Avdelingen hadde også diskutert å promotere boken når Lucado gjorde opptredener ved ”Women of Faith,” et omreisende arbeid som avholder todagers ”åndelige spa” og tiltrekker så mange som 20,000 betalende tilbedere.” [Understrek min.]

”Phyllis Tickle, en tidligere religionsredaktør ved Publishers Weekly og forfatter av populære bøker om bønn, fortale meg, ”Det er en viss skandale i det som har skjedd i bibelutgivelsesindustrien de siste 15 årene.”

”Forbrukerkulturen som BibleZines og andre tilsvarende er en del av, er fra Tickle’s ståsted, ”fullstendig i opposisjon til den tradisjonelle kristne forståelsen av mildhet og selvfornektelse og kjærlighet og omtanke.” Fra Tickle’s synspunkt er det å gjenforestille bibelen i henhold til de seneste trendene ikke kun et spørsmål om å overvinne en språkbarriere. Det innebærer også det å krenke ”noe nært opp mot moralske og åndelige barrierer.”"

 

Hva kan man si til etter å ha lest dette? Personlig synes jeg mye av dette er ubehagelig lesning. Jeg blir rett og slett litt uvel av mye, om ikke alt, av det som kommer fram i denne artikkelen. Selv om man har et fåtall relativt små grupper av idealister som jobber hardt med å utarbeide renere, mer presise og mer grunnteksttro gjengivelser av Guds Hellige Skriftere  (se f.eks.www.concordant.org og  www.centuryone.org - Original Bible Project), så er den flertallsledede og profittorienterte størsteparten av bibelutgivere i verden i dag hardt i arbeid med å gi ut versjoner som regelrett perverterer både tekstene og omstendighetene rundt Guds Ord, da særlig med tanke på hvordan man for profitt trykker opp og gir ut bibler akkurat som godteriindustrien lanserer tyggis. Kona og jeg var nylig innom Bok og Media i Oslo, og det er absolutt en bra forretning med masser av interessante utgivelser på alt mulig innenfor kristendom spesielt og religion generelt (UTENOM kristen litteratur som forkynner Jesus som verdens frelser selvfølgelig! "Det kan man jo ikke ha noe av!") Selv om man ser små antydninger til noe av det samme som artikkelen her snakker om, må jeg si at norsk bibelindustri etter min mening fortsatt er ganske ryddig i forhold, men ta gjerne turen innom Bibelforlaget og sjekk ut alle de forskjellige fargene du kan få Guds Ord i. ”Det er herlig dere! Og ikke minst nødvendig!” Men med tanke på det vi har sett i denne artikkelen fra The New Yorker, kan vi enda mer slå fast at biblene våres i bestemt form entall fortsatt ikke er Guds Ord.

 

Les alle utsagnene i sine respektive sammenhenger ved å gå til artikkelen her!

Del 3


Et kort eller langt avviksstudie… det er relativt…

Dette studie er særlig interessant sett i sammenheng med artikkelen ”Hva tror vi?” Gjennom de neste 25 sidene skal vi se nærmere på hvordan forskjellige bibelversjoner og oversettelser avviker fra hverandre, og fra en gresk tekst. Jeg har valgt å bruke Westcott/Hort sin greske tekst av det nye testamentet (fordi den var lettest tilgjengelig i elektronisk format), men det betyr ikke at denne teksten nødvendigvis er perfekt i seg selv. Westcott/Hort gav ut sitt arbeid på det greske nye testamentet i 1881, og det er av mange anerkjent som et godt faglig arbeid. Andre igjen har mindre tiltro til teksten, bl.a. pga disse herrenes manuskriptvalg (Sinaiticus og Vaticanus), og mener heller at textus receptus kommer nærmere det opprinnelige greske Nye Testamentet. Dette er en debatt som går langt utenfor rammene for dette korte studiet. Som uskolert og lekmann innehar jeg heller ikke nødvendig faglig kompetanse til selv å skulle avgjøre om Westcott/Hort er den ”beste” teksten å bruke eller ikke, og det er heller ikke så viktig fordi teksten uansett holder mer enn nok til det jeg har tenkt å bruke den til på de kommende sider. Dessuten er egentlig debatten om hvilke greske manuskripter som er best ganske uvesentlig hvis man i utgangspunktet ikke greier å oversette det man selv har valgt å bruke verken riktig eller konkordant.

Jeg ønsker også å gjøre det klart at jeg på ingen måte er en autoritet hva gjelder kritisk tekststudie (eller eksegesis som det kalles), og jeg kan heller ikke lese eller skrive verken hebraisk eller gresk, mye mindre antikk hebraisk og gresk, men jeg kan slå opp i forskjellige oversettelser, interlineære arbeid, bibelordbøker og konkordanser. Det trengs ikke en skolert bibellærer for å klare å se at det er ganske mange, jeg vil påstå altfor mange, avvik, ukonkordanser og uoverensstemmelser i oversettelsene våre, til at disse kan ansees som å være ”svært gode.” Det som trengs er en sann interesse for Guds Ord (og da mener jeg ikke Bibelforlagets oversettelse), for i Det finner vi Guds sanne vesen, Hans karakter og hjerte. Det som trengs er et virkelig ønske om, og en lidenskapelig trang til, å vite sannheten. Har man dette, er det bare å begynne å lete etter skjulte skatter. Siden vi ikke snakker eller skriver de språkene Gud valgte å åpenbare Seg i, er vi som lekmenn prisgitt oversettelser, interlineære utgaver, bibelordbøker og konkordanser. Selv om våre norske oversettelser har sine klare begrensninger, betyr ikke dette at vi bare må pakke sammen teltene våre og dra hjem. Det finnes masser av studiemuligheter utenom bibelskoler og pastorseminarer, og de fleste av dem er gratis, og alt ligger på nett. (Se vår seksjon ”Lenker for videre studie” for tips). 

Vår lille trosintroduksjon ”Hva tror vi?” er et godt utgangspunkt for en liten øvelse i sammenligningen av forskjellige bibelversjoner. Denne delen er særlig interessant fordi den vil kaste noe lys på hvor forvirrende det kan være når norske bibelutgivere ikke tilstreber mer konkordans enn det de gjør i sine utgivelser. Norske bibler er jo tross alt ikke konkordante, de er bare ”konkordante.” (Ref. for eksempel Norsk Bibel sin introduskjonstekst som de legger ved alle bibler de selger.)  Hvis du ikke er kjent med hvor mange og hvor store avvikene ser ut til å være fra de greske tekstene, så vil det være veldig forvirrende, og vanskelig, å skulle få avsnittet ”Vedrørende Guds Tidsalderlige Hensikt” i artikkelen ”Noen av de spesielle sannhetene vi står for” til å gi mening. Vi kan påstå at hver tidsalder (aiõn) har sin egen verden, og at disse to synkroniserer, og så henvise deg til Ef. 2:2 for et bibelsk eksempel på dette (for, som Ordet sier: ”Hvis noen taler, skal han tale som Guds ord 1 Pet :11). Så slår du lydig opp i din bibel og leser følgende:

Bibelforlaget – Guds Ord:
”…de som dere en gang vandret i, etter tidsånden* i denne verden…” Ef. 2:2

Norsk Bibel – Den Hellige Skrift:
”…i disse vandret dere før på denne verdens vis…” Ef. 2:2

Bibelselskapet – Bibelen:
”Dere levde i dem på den nåværende verdens vis…” Ef. 2:2

Det er klart at det ikke gir noen mening å påstå at hver tidsalder synkroniserer med ”sin egen verden” hvis du leser i bibelen din, men ikke finner noen ting som underbygger denne påstanden. Det er ingen tidsalder i noen av disse versjonene av denne teksten. Bibelforlagets ”Guds Ord” har faktisk den mest presise gjengivelsen av disse tre, selv om ordet ”tidsalderen” ikke forekommer i selve teksten, men en liten fotnote litt nedenfor avslører at det faktisk er snakk om *tidsalderen. Dette er ett eksempel på hvorfor jeg personlig mener at ”Guds Ord” med fotnoter er den beste norske bibelversjonen å bruke til studier, selv om denne versjonen (og Bibelen, Bibelselskapet) utelater ordene ”i tegn” i Åpenbaringen 1:1. Dette er et eksempel på Åp 22:19 (…hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske Boken…) som er ganske alvorlig fordi det er en nøkkel til å forstå at det som åpenbares i Åpenbaringsboken gjøres kjent i tegn og symboler, men, men... Man kan ikke få både i pose og sekk… alltid. Dessuten er det nok av studiemateriale og andre (gratis) kilder å benytte seg av i denne sammenheng. Som vi så er ”Guds Ord” sin gjengivelse den mest presise, og hvis man da setter ordet som er markert i fotnoten inn i verset (der det rettmessig hører hjemme) får man følgende:

”…de som dere en gang vandret i, etter tidsalderen i denne verden…” Ef. 2:2

Nå ser vi at vi nesten har et perfekt eksempel på at tidsalder og verden synkroniserer, dette fordi det på gresk er snakk om tidsaldern av denne verden, ikke i denne verden, men det er en mindre detalj. Uansett ville man nå lett kunne se sammenhengen og korrespondansen mellom tidsalder og verden.

Vi skal i det videre gå igjennom noen av nøkkelversene som avsnittet ”Vedrørende Guds Tidsalderlige Hensikt” bygger på, og vi går igjennom versene i den rekkefølgen de dukker opp i artikkelen. Jeg kommer til å bruke som supplement til de norske biblene følgende versjoner:

Concordant Literal New Testament, Concordant Publishing Concern
Young’s Literal Translation, Greater Truth Publishers
RSV Interlinear Greek English New Testament, Nestle Marshall RSV
Westcott / Hort:  Greek New Testament

Den greske teksten til Westcott/Hort vil bli gjengitt med latinske bokstaver, for både min og leserens skyld. Merk at de norske bibelversjonene som brukes her ikke er såkalte studiebibler, men kun ”vanlige” bibler, og det burde holde. En bibel er en studiebibel i det øyeblikket du bruker den til å STUDERE, og jeg vil heller bruke en slik bibel som et utgangspunkt for bibelstudie enn de såkalte studiebiblene som gis ut. I de sistnevnte er det rett og slett for mye av bibellærerens meninger som blir uttrykt. Vi vil heller sammenligne skriftsteder med skriftsteder, versjoner med versjoner, og stole på at Gud Selv, hvis vi er samarbeidsvillige i bønn og studie, skal lede oss inn til den fulle sannhet.

1 Korinter 2:6-8

Bibelen (Bibelselskapet)

Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent.

Den Hellige Skrift

Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer.

Guds Ord

Likevel taler vi en visdom blant de modne, ikke en visdom som hører denne tidsalder eller denne tidsalders herskere, de som går til grunne. Men vi taler Guds visdom i hemmelighet, den skjulte visdom som Gud før tidenes begynnelse bestemte til vår herlighet, den visdom som ingen av herskerne i denne tidsalder har kjent…

CLNT

Yet wisdom are we speaking among the mature, yet a wisdom not of this eon, neither of the chief men of this eon, who are being discarded, but we are speaking God’s wisdom in a secret, wisdom which has been concealed, which God designates before – before the eons, for our glory, which not one of the chief men of this eon knows…

YLT

And wisdom we speak among the perfect, and wisdom not of this age, nor of the rulers of this age – of those becoming useless, but we speak the hidden wisdom of God in a secret, that God foreordained before the ages to our glory, which no one of the rulers of this age did know…

RSV Interlinear

But wisdom we speak among the perfect ones, yet wisdom not of this age neither of the leaders of this age of the [ones] being brought to naught; but we speak of God a wisdom in mystery, [  -  ] having been hidden, which foreordained [  -  ] God before the ages for glory of us; which not one of the leaders of this age has known…

Wescott / Hort Greek New Testament

 

sophian

de

laloumen

en

tois

teleiois

wisdom

yet

speak

among

those

mature

 

 

 

 

 

 

sophian

de

ou

tou

aiõnos

toutou

wisdom

yet

not

those

age

this

 

 

 

 

 

 

oude

tõn

archontõn

tou

aiõnos

toutou

nor

those

rulers

those

age

this

 

 

 

 

 

 

tõn

 

katargoumenõn

 

alla

 

laloumen

 

theou

 

sophian

those

naught

but

speak

God's

wisdom

 

 

 

 

 

 

en

mustêriõ

tên

apokekrummenên

ên

in

mystery

the

hidden

 

which

 

 

 

 

 

 

proõrisen

o

theos

pro

tõn

aiõnon

predestined

the

God's

before

the

ages

 

 

 

 

 

 

eis

doxan

êmõn

ên

oudeis

tõn

unto

glory

our

which

none

the

 

 

 

 

 

 

archontõn

tou

aiõnos

toutou

egnõken

 

rulers

the

age

this

understood

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet          verden         verdens       tidenes        verdens
DHS                    verden         verdens       evighet        verdens
Guds Ord               tidsalder      tidsalders     tidenes        tidsalder
CLNT                  eon             eon             eons            eon
YLT                     age              age              ages            age
RSV Int.              
age              age              ages            age
W/H GNT           aiõnos         aiõnos         aiõnõn        aiõnos        

Det greske ordet som det her gjelder er altså aiõn, som er et substantiv og betyr tidsalder, ikke verden, slik som det ofte oversettes. Det greske ordet for verden er kosmos, så hvorfor oversette aiõn, eller de forskjellige formene for dette ordet, til verden når det ikke betyr det? Vi ser ut fra teksten det her er snakk om at det går helt fint an å gjengi dette ordet 100 % konkordant (dvs. oversette det likt hver eneste gang) i dette avsnittet. Likevel velger alle de norske bibelutgavene å ikke gjøre det. Guds Ord bør nesten unnskyldes her fordi det er så nære at det nesten er perfekt, men jeg skjønner likevel ikke hvorfor de velger å skrive tidenes i det tredje tilfellet, når tidsaldrenes er det som er helt riktig. Hvorfor skriver de bare ikke tidsaldrenes? Er det for å unngå at kristne får en gjennomgående forståelse for at det faktisk er snakk om tidsaldre i flertall? Ellers er måten Norsk Bibel snor seg unna det faktum at teksten her snakker om tidsaldre i flertall ganske grov; den bytter bare enkelt nok ut det greske aiõn når dette dukker opp i flertall med EVIGHET, og det er vel en slags entallsvariant av ”evig,” hvis det egentlig går an at noe som er evig forekommer i en- eller flertall i det hele tatt?

 

1 Timoteus 1:17

Bibelen (Bibelselskapet)

Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

Den Hellige Skrift

Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet! Amen.

Guds Ord

Evighetens Konge, Den udødelige og usynlige, Gud som alene er vis, være pris og ære i all evighet! Amen.

CLNT

Now to the King of the eons, the incorruptible, invisible, only, and wise God, be honor and glory for the eons of the eons! Amen!

YLT

…and to the King of the ages, the incorruptible, invisible, only wise God, [is] honour and glory – to the ages of the ages! Amen.

RSV Interlinear

Now to the King of the ages, incorruptible invisible only God, [be] honour and glory unto the ages of the ages: Amen.

Wescott / Hort Greek New Testament

 

de

basilei

tõn

aiõnon

aphthartõ

aoratõ

the

now

king

the

ages

immortal

invisible

 

 

 

 

 

 

 

monõ

theõ

timê

kai

doxa

eis

tous

only

God

honor

and

glory

for

the

 

 

 

 

 

 

 

aiõnas

tõn

aiõnon

amên

 

 

 

ages

the

ages

amen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet         evighet        evighet       
DHS                    evige           evighet       
Guds Ord              evighetens   evighet       
CLNT                  eons           eons            eons
YLT                     ages            ages            ages        
RSV Int.               ages            ages            ages
W/H GNT          
aiõnõn        aiõnas         aiõnõn

Her har vi et særdeles interessant tilfelle. Noen lyver, for her mangler det noe, eller så er noe blitt lagt til. Hvem skal man stole på? Såkalte norske ”konkordante” oversettelser av Skriftene, eller det fåtall av engelske oversettelser som går mot strømmen? Sett i lys av at flertallet aldri har hatt eller har rett, verken i sekulær eller bibelsk historie, så er det fristende å bare akseptere de versjonene som står i mindretall, men som ser ut til å inkludere noe mer, men det ville ikke vært forsvarlig. Vi må nok se litt nærmere på dette. Uttrykket ”all evighet” forekommer også i Åpenbaringen 20:10, men da i en sammenheng som har fostret visjoner av milliarder av milliarder av forsvarsløse mennesker som vrir seg i forferdelig tortur i flammer i ”all evighet.” Denne frasen gjengis i de fleste engelske oversettelser som [for] ”ever and ever,” og selv det er jo litt interessant. Vi vet jo at de norske oversettelsene henter mye av sine føringer fra den ”o’ så fantastiske King James Bibelen,” men hvorfor, vær så snill fortell, har man ikke fulgt KJVs eksempel også i dette tilfellet? Vel, fordi selv en hjernevasket kristen ville lurt litt hvis han eller hun plutselig kunne lese i sin bibel at ”…Gud, Ham være ære og pris for evig og evig [!!!] ”Evig og evig” gir i hvert fall ingen mening, eller hva? Kan man ha mer enn én ”evig”? Går det an? Vel, hvis vi ser bort fra halvveise norske og engelske oversettelser og heller ser litt på det samme uttrykket på gresk, gjengitt med latinske bokstaver på engelsk og norsk, ord for ord, så ser vi følgende:

tous     aiõnas     ton     aiõnõn
the      eons      of the      eons
(-ene)
* tidsaldre av (-ene)* tidsaldre

* brukes for å betegne bestemt artikkel som på norsk her ikke forekommer som eget ord,
noe som gir en norsk gjengivelse lik: ”tidsaldrene av tidsaldrene

Populær norsk og engelsk gjengivelse av alle disse fire greske ordene er for ordens skyld:

ever and ever” og  all evighet

Nå er det bibellærere som mener at ”tidsalder” ikke egentlig er en helt korrekt og presis gjengivelse av det antikke greske ordet aiõn, bl.a. pga at ordet har blitt misbrukt til å generelt dreie seg om en administrasjon [rent menneskelig tidsepoke], derav bl.a. CLNTs valg om å bruke det engelske ordet ”eon,” som faktisk korresponderer helt med dets greske motstykke. Hva meg er bekjent så har vi ikke et slikt ord på norsk, i alle fall ikke offisielt ”godkjent,” så vi velger i det videre for enkelthets skyld å bruke ”tidsalder.” (Kanskje vi bare skal ta oss den frihet å bruke ”eon” også på norsk?) Hvis vi tar utgangspunkt i den engelske gjengivelsen "ever and ever," blir gjennomgangen av grammatikken som følger:

Jo;

1.
Artikkelen ”the” (tous) har blitt fullstendig utelatt i oversettelsen!

2.
SUBSTANTIVET ”eons” eller ”tidsaldre” (aiõnas) har blitt forandret til et ADJEKTIV: ”ever” eller ”evighet.” (
hvis da ikke evighet egentlig er et substantiv på norsk, men hvis det virkelig er det, så kan det telles, og det kan forekomme i flertall, og da kan det ikke bety ”uendelighet.”)

3.
Substantivet ”eons” eller ”tidsaldre” i FLERTALL har blitt forandret til adjektivet ”ever” eller ”evighet” i ENTALL.

4.
GENITIVET ”av” har blitt forandret til KONJUNKSJONEN ”og” (på engelsk vel og merke, på norsk er dette genitivet ikke en gang forsøkt tatt med).

5.
SUBSTANTIVET ”eons” eller ”tidsaldre” (aiõnon) har igjen blitt forandret til et ADJEKTIV: ”ever” eller ”evighet” (men merk kun EN ”evighet” i norsk oversettelse).

Her har vi et prakteksempel på fem rett og slett kriminelle overgrep mot alle kjente regler for språk, grammatikk og oversettelse. ”Halleluja dere! Det er herlig!” Når vi setter den norske ordlyden opp mot den greske får vi dette:

tous – aiõnas – ton – aiõnõn

all – evighet

I våre norske oversettelser er altså realiteten den at artikkelen tous er tatt bort, substantivet aiõnas er tatt bort, genitivet ton er tatt bort og det andre substantivet aiõnon er tatt bort. Man har rett og slett bare fjernet hele denne greske frasen og erstattet den med pronomenet all og adjektivet (eller substantivet) evighet (alt ettersom hvordan du ser på det ut ifra ordbøkenes tvetydige definisjon av evig). Er ikke bibeltekstene ganske klare på dette med å ta bort og legge til? Noen skal i alle fall en dag stå ansvarlig for slik oversettelse og slikt redaktørskap!

 

Hebreerne 1:2

Bibelen (Bibelselskapet)

Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.

Den Hellige Skrift

...har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.

Guds Ord

Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden*

*gresk: aion: tidsalder, verden, her i flertall

CLNT

…in the last of these days speaks to us in a Son, Whom He appoints enjoyer of the allotment of all, through Whom He also makes the eons

YLT

…in these last days did speak unto us in a Son, whom He appointed heir of all things, through whom also He did make the ages

RSV Interlinear

…in [the] last [ - ] days of these spoke to us in a Son, whom he appointed heir of all things, through whom indeed he made the ages

Wescott / Hort Greek New Testament

 

ep

eschatou

tõn

êmerõn

toutõn

elalêsen

êmin

in

last

the

days

these

spoken

us

 

 

 

 

 

 

 

en

uiõ

on

ethêken

klêronomon

pantón

di

by

Son

whom

appointed

heir

all [things]

through

 

 

 

 

 

 

 

ou

kai

epoiêsen

tous

aiõnas

 

 

whom

also

made

the

ages

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet          verden        
DHS                    verden        
Guds Ord               verden         (med fotnote:
*gresk: aion: tidsalder, verden, her i flertall)
CLNT                  eons           
YLT                     ages                     
RSV Int.               ages
W/H GNT           aiõnas                  

Her ser vi at alle de tre norske versjonene oversetter aiõnas (flertall) til ”verden” (entall) selv om det greske ordet for verden fortsatt er kosmos, og når ble det i faget ”oversettelse” tillat å gjengi et flertallsord i ett språk som et entallsord i et annet språk? Guds Ord har et lite forsprang på de andre versjonene ved at den inkluderer en fotnote som gir litt nyttig ekstrainformasjon SAMTIDIG som den ekstrainformasjonen som gis er veldig forvirrende. Her forteller fotnoten oss at det greske ordet her for verden er aiõn, som egentlig betyr BÅDE tidsalder OG verden, og i tillegg til at dette ene greske ordet på norsk betyr to forskjellige ”ting,” så forekommer det i dette tilfellet jommen meg i flertall?!? Wow! Men hvorfor forteller fotnoten i dette tilfellet at ordet betyr både tidsalder og verden, når samme fotnote i Romerne 12:2 (Guds Ord) kun forteller oss at det betyr tidsalder?

Og bli ikke dannet lik denne verden*, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn…

*aion: tidsalder

Det gis ingen alternative ord her. Hvorfor ikke? Slik som dette er satt opp så forteller utgiverne av Guds Ord oss at: ”På gresk er ordet tidsalder, så det skal egentlig stå tidsalder i dette verset, men vi skriver verden vi.” Hvorfor det? Forstår ikke vi stakkars uskolerte bibellesere hva Gud ønsker å formidle til oss hvis man gjengir dette verset slik det faktisk står på gresk, og skriver ”bli ikke dannet lik denne tidsalder”?

Forstå det den som kan! Men hvorfor røper egentlig Guds Ord seg på denne måten? Jeg blir nesten litt flau, for man skriver en ting i teksten, og gir samtidig leseren informasjon om at man egentlig ikke har skrevet det helt riktig. Det virker som om man nesten legge til en ekstra definisjon for at det ikke skal bli for innlysende at noen lyver her. Jeg vet ikke hva som ville virket mest suspekt av å gjøre det slik Guds Ord har valgt å gjøre det her, eller rett og slett ta egen fotnote til etterretning (når man først velger å bruke ordet ”verden”) og heller skrevet: ”Ved Ham har Han også skapt hele verdenene”? Hvor Guds Ords redaktører/oversettere henter ordet ”hele” fra i denne setningen vet jeg ikke. Ordet forekommer ikke i noen av de andre oversettelsene, eller i den greske teksten vi har valgt å bruke her.

Vi vet at norsk er et korrupt og ordfattig språk, bare mellom norsk og engelsk mangler vi rundt 50,000 ord (dvs. at engelsk har såpass mange ord i vokabularet som det ikke finnes norske motstykker til). Gresk (og hebraisk) viser seg å være usedvanlig presise språk med tusenvis av flere ord enn både engelsk og norsk. Ikke rart at vår Gud valgte å bruke nettopp disse språkene til å åpenbare seg for sin skapning. ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og det er dommer over hjertets tanker og motiver” (Heb 4:12-13).

Jeg leste en bok en gang av en kjent kristen forfatter som påpekte av det visstnok forekom over 11,000 forskjellige ord i de originale skriftene, mens man i engelske oversettelser prøvde å gjengi disse med kun 6,000 engelske ord. Det er klart det er en utfordring, men det er INGEN grunn til at det i Hebreerne 1:2 skal være nødvendig å bruke det norske ordet ”verden” i stedet for ”tidsaldrene.” Det går helt fint an å bruke ”tidsaldrene” her. Da er man konkordante også, og ikke bare ”konkordante” som norske bibelutgivere påstår at de er.

 

Efeserne 2:7

Bibelen (Bibelselskapet)

Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus.

Den Hellige Skrift

…for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

Guds Ord

…for at Han i de kommende tidsaldre kunne vise Sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

CLNT

…in the oncoming eons, He should be displaying the transcendent riches of His grace in His kindness to us in Christ Jesus.

YLT

…that He might show, in the ages that are coming, the exceeding riches of His grace in kindness toward us in Christ Jesus…

RSV Interlinear

…in order that He might show forth in the ages [  -  ] coming on the excelling riches of the grace of him in kindness toward us in Christ Jesus.

Wescott / Hort Greek New Testament

 

ina

endeixêtai

en

tois

aiõsin

tois

so

show

in

the

ages

the

 

 

 

 

 

 

eperchomenois

to

uperballon

ploutos

tês

charitos

come

the

surpassing

riches

the

grace

 

 

 

 

 

 

autou

en

chrêstotêti

eph

êmas

en

his

in

kindness

toward

us

in

 

 

 

 

 

 

christõ

iêsou

 

 

 

 

Christ

Jesus

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet          tider  
DHS                    tider  
Guds Ord              tidsaldre     
CLNT                  eons           
YLT                     ages                     
RSV Int.               ages
W/H GNT           aiõsin

To av tre skriver tider selv om Guds Ord sin gjengivelse beviser at det går an å skrive tidsaldre, som igjen er det som er riktig, hvis vi ønsker å være tro mot de greske tekstene. Ellers er det jo interessant å ha i bakhodet at siden aiõn ifølge norske bibler både kan bety ”verden” og ”tidsalder,” så kunne man jo likeså godt her ha skrevet: …for at Han i de kommende verdenene kunne vise Sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus… eller blir det sært? Ja, for i og med at det betyr det samme, så skjønner jo også leseren uten tvil at det er ”et fett” om man bruker det ene eller andre ordet.

Gal 1:4

Bibelen (Bibelselskapet)

…han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.

Den Hellige Skrift

…han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.

Guds Ord

…Han som ga Seg Selv for våre synder, så Han kunne fri oss ut fra den nåværende onde tidsalder*, etter vår Gud og Faders vilje.

*gresk: aion: betyr også: verden

CLNT

…Lord Jesus Christ, Who gives Himself for our sins, so that He might extricate us out of the present wicked eon, according to the will of our God and Father…

YLT

…who did give himself for our sins, that he might deliver us out of the present evil age, according to the will of God even our Father…

RSV Interlinear

…the [one] having given himself on behalf of the sins of us, so as he might deliver us out of the age [  -  ] present evil according to the will of the God and Father of us…

Wescott / Hort Greek New Testament

 

tou

dontos

eauton

uper

tõn

amartiõn

this

gave

himself

for

this

sins

 

 

 

 

 

 

êmõn

opõs

exelêtai

êmas

ek

tou

our

so

rescue

us

from

this

 

 

 

 

 

 

aiõnos

tou

enestõtos

ponêrou

kata

to

age

this

present

evil

according

this

 

 

 

 

 

 

thelêma

tou

theou

kai

patros

êmõn

will

this

God

and

Father

our

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet          tiden 
DHS                    verden        
Guds Ord               tidsalder      (med fotnote:
*gresk: betyr også: verden)
CLNT                  eon            
YLT                     age                      
RSV Int.               age
W/H GNT           aiõnos

Tre konkurrerende norske bibelversjoner gjør det også på tre forskjellige måter i dette avsnittet, men her kan vi stille flere interessante spørsmål:

[1] Hvorfor oversetter Norsk Bibel (Den Hellige Skrift) både flertallsformen aiõnas i Hebreerne 1:2 og entallsformen aiõnos her i Galaterne 1:4 med det ene samme ordet ”verden”, og det i entallsform begge steder? Det er jo ikke særlig konkordant!

[2] Hvis aiõn betyr både ”tidsalder” og ”verden” (som det hevdes ifølge Guds Ord), hvorfor skriver de da plutselig ikke ”verden” også her i Galaterne 1:4? Hva er det som avgjør når man skal bruke den ene betydningen av ordet kontra den andre betydningen av ordet? Siden dette spesifikke ordet på gresk tydeligvis har to forskjellige betydninger på norsk, så må det jo være noen grammatiske regler og retningslinjer man forholder seg til for å avgjøre slike tilfeller? Hvis ikke kan det bli ganske vanskelig å være sikker på at man har gjort det riktig, hvis da ikke redaktøren/oversetteren mer eller mindre velger selv hva han vil ha hvor? Det er jo ikke umulig at slikt kan forekomme, er det vel?

[3] Hvorfor klarer ikke disse tre norske å enes om hva som er hva, og når de forskjellige ordene skal brukes? Det virker nesten som om disse tre bytter på når de skriver det ene eller det andre, slik at der hvor en versjon sier det ene, sier en annen det andre, og omvendt. Kanskje de er såkalt ”interkonkordante”? Ok, det ordet fant jeg på akkurat nå! :)

[4] Hvis vi leser videre og tar med Gal 1:5 leser vi følgende i Guds Ord:

Ham være æren i all evighet! Amen

På gresk er dette: õ ê doxa eis aiõnas tõn aiõnõn amên

Ok, så fotnoten i Gal 1:4 forteller oss at aiõn betyr både tidsalder og verden, men hva med det samme ordet når det forekommer i Gal 1:5, verset som kommer rett etterpå? I vers 4 har vi aiõnos, som er entallsform, og i vers 5 har vi aiõnas og aiõnõn, som begge er flertallsformer. Så hvordan i alle dager får man disse to ordene nå (i samme setning) til plutselig å bety…(brrr! trommevirvel): EVIGHET??? Det er jo akkurat det samme ordet vi snakker om her, men dog i forskjellige former, entall og flertall. Burde ikke fotnoten i Guds Ord sagt: gresk: aion, betyr verden, tidsalder og evighet, i en eller flertall? Det er fantastisk provoserende hvordan man bare tar seg den frihet å smelte sammen aiõnas og aiõnõn, begge i flertall,  til ETT norsk ord, nemlig ”evighet.” Og for å virkelig slå spikeren i kisten på denne så til de grader U-konkordante gjengivelsen, gå tilbake og se på oversettelsen vi så på i 1 Kor 2:6-8. Her forekommer det samme ordet aiõnõn, og Guds Ord oversetter det med tidenes (flertall). Hva legger man til grunn for å oversette det tidenes i det ene tilfellet og evighet i et annet? Kanskje man mener at dette er et ”poetisk” uttrykk for ”evig” eller ”evighet,” og at aiõnas og aiõnõn til sammen ”bare bety evighet,” men da er uansett avgjørelsen om å oversette på denne måten basert på at man mener at dette må være poetiske uttrykk, og ikke på solide grammatiske regler. Vi så jo i diskusjonen av 1 Timoteus 1:17 at man har tatt seg radikale og helt uansvarlige friheter i det å skulle vri den greske teksten tous aiõnas tõn aiõnõn inn i den norske gjengivelsen ”all evighet,” for det er jo ganske radikalt og uansvarlig når man rett og slett bare tar bort hele den greske frasen og erstatter den med en norsk frase som verken er oversatt fra noe gresk eller er i nærheten av å bety det sammen. (ref. diskusjonen av 1 Tim 1:17).

 

1 Kor 10:11

Bibelen (Bibelselskapet)

Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.

Den Hellige Skrift

Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.

Guds Ord

Alt* dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss, som de siste tider er kommet til.

*UN utelater: alt [UN er et forkortet uttrykk for to greske tekstutgaver som brukes i dag. Den første bokstaven, U, står for de greske utgaver som blir utgitt av De forente bibelselskaper. Den andre bokstaven, N, står for Nestle-Aland-utgavene. – fra forordet, Guds Ord, Bibelforlaget].

CLNT

Now all this befalls them typically. Yet it is written for our admonition, to whom the consummations of the eons have attained.

YLT

And all these things as types did happen to those persons, and they were written for our admonition, to whom the end of the ages did come.

RSV Interlinear

Now these things typically happened to those men, and was(were) written for admonition of us, to whom the ends of the ages has(ve) arrived.

Wescott / Hort Greek New Testament

 

tauta

de

tupikõs

sunebainen

ekeinois

egraphê

de

things

now

example

happened

them

written

now

 

 

 

 

 

 

 

pros

nouthesian

êmõn

eis

ous

ta

telê

for

instruction

our

upon

whom

the

ends

 

 

 

 

 

 

 

tõn

aiõnõn

katêntêken

 

 

 

 

the

ages

come

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet          de siste tider        
DHS                    de siste tider        
Guds Ord               de siste tider
CLNT                  the consummations of the eons                 
YLT                     the end of the ages                           
RSV Int.              
the ends of the ages
W/H GNT           ta telê tõn aiõnõn

Som vi kan se treffer de norske oversettelsene blink når det gjelder flertallsformen av aiõn, i dette tilfellet aiõnõn, som de oversetter til ”tider,” men de bommer, etter min uskolerte mening,  grovt på oversettelsen av frasen i sin helhet, både fordi de ved å bruke ”tider” i stedet for ”tidsaldre” til dels tåkelegger muligheten for en mer helhetlig forståelse av Guds tidsaldre, og fordi tekstavsnittet i seg selv er upresist. Med det mener jeg at ”de siste tider” ikke er i nærheten av å være en god nok gjengivelse av den greske ordlyden som blir mer noe slikt som: ”avslutningene [på] tidsaldrene.Det greske ordet CLNT oversetter til ”consummations” og som RSV Int. oversetter ”ends” er telêos: “FINISH – the consummation of action or time” (CLNT Greek English Concordance). Her er det ganske konkret snakk om tidsaldre, som har avslutninger, i flertall, noe CLNT og RSV Int. bekrefter hverandre på. YLT avviker her med å skrive ”the end (entall) of the ages (flertall). I de norske versjonene er det ikke snakk om avslutningen av noe som helst, her fortelles leseren kun at siste tider er kommet.

 

Kol 1:20

Bibelen (Bibelselskapet)

…og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.

Den Hellige Skrift

…og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.

Guds Ord

…og – ved Ham – forlike alle ting med Seg Selv, ved at Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, enten det er de ting som er på jorden eller de ting som er i himlene.

CLNT

…and through Him to reconcile all to Him (making peace through the blood of His cross), through Him, whether those on the earth or those in the heavens.

YLT

…and through him to reconcile the all things to himself – having made peace through the blood of his cross – through him, whether the things upon the earth, whether the things in the heavens.

RSV Interlinear

…and through him to reconcile [  -  ] all things to him[?self], making peace through the blood of the cross of him, through him whether the things on the earth or the things in the heavens.

Wescott / Hort Greek New Testament

 

kai

di

autou

apokatallaxai

ta

panta

and

through

himself

reconcile

the

all [things]

 

 

 

 

 

 

eis

auton

eirênopoiêsas

dia

tou

aimatos

unto

himself

peace

through

the

blood

 

 

 

 

 

 

tou

staurou

autou

di

autou

eite

the

cross

himself

through

himself

whether

 

 

 

 

 

 

ta

epi

tês

gês

eite

ta

the

in

the

earth

whether

the

 

 

 

 

 

 

en

tois

ouranois

 

 

 

in

the

heavens

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet          alt              det              det    
DHS                    alle ting       de               de     
Guds Ord               alle ting      de ting         de ting
CLNT                  all               those           those         
YLT                     all things     the things    the things                      
RSV Int.              
all things     the things    the things
W/H GNT           ta panta      ta                ta

Før vi oppsummerer, la oss se på en norsk ordboks definisjon av ”ting”:

ting, -en, -, -ene gjenstand; sak; alle gode ting er tre
tredje gangen vil det lykkes [understrek min]

Escolas Ordbok, Escola forlag 2003

Hvis vi først og fremst resonnerer litt her basert kun på menneskelig fornuft, og ikke på skriftene, hva er det vi ser? Jo, ganske enkelt at mennesker ikke er ting, men at ting nettopp er det ordboken forteller oss at de er, nemlig (…brrr, trommevirvel igjen): TING!!! Wow! For en fantastisk åpenbaring! Guds åpenbaring, som vi finner i de hellige skriftene og i dag populært kalt ”bibelen,” er en åpenbaring til oss, mennesker, ikke til ting. Gud ville åpenbare Sitt hjerte til sine skapninger, ikke til ting. Folkens, vi ikke lure oss selv og faktisk gå på den om at ”her er det ikke snakk om mennesker, men ting.” Dette argumentet brukes ofte når man snakker om at Gud skal forlike ”alle ting” med Seg Selv, rett og slett for å sno seg unna det faktum at Gud skal, som skriftene så tydelig forkynner forlike ALLE, som i alle mennesker, med Seg Selv. Han skal ikke forlike kjøkkenbordet mitt eller stasjonsvognen din med Seg Selv. (Puh, takk og pris at Han skal forlike det flotte mahogneybordet vi har i spisestuen, for det kostet en formue. Greit å ha med seg det til himmelen!)

At noen som kaller seg kristen i det hele tatt iherdig forsøker å påføre vers som dette begrensninger til kun å gjelde noen få mennesker, eksempelvis kun de som tror i denne tidsalder og i dette livet, er egentlig fantastisk. Hvorfor gjør man det? Hvorfor vil man ikke, eller ønsker man ikke at denne herlige sannheten skal være sann? En bror fortalte meg en gang at ”kristne elsker sitt helvete.” Kanskje noe av svaret ligger her? Kanskje man med sin selvrettferdige såkalte ”frie vilje” ikke vil at alle mennesker skal komme til sannhets erkjennelse og bli frelst? Kanskje man egentlig liker litt tanken på at ”de får som fortjent” når de går ”evig fortapt i helvete.” Jeg vet om flere som bekjenner seg kristne som titt og ofte spøker og fleiper med at mennesker går fortapt, og det i dette evige helvete de forkynner, hvor de skal pines ustanselig i uendelighet!! Og jeg tenker: Er det mulig? Hvordan kan man tulle med noe slikt hvis man først tror at fortapelsen er dette Augustinske torturinfernoet flertallskristendommen forkynner at det er? Burde man heller ikke i kjærlighet forkynne evangeliet slik at disse menneskene kan ”velge Jesus” og ”bli reddet fra helvete”? Før, da jeg selv var en klassisk helvetestroende, falt det meg ikke inn å tulle med et slikt tema, og more meg på bekostning av mine medmenneskers evige skjebne. Slik oppførsel, og det av mennesker som bekjenner seg kristne, står for meg som helt utrolig, og ikke minst uakseptabelt. Men som vår Herre jo sier i Matteus 24:10:

Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Dette er troende mennesker Herren snakker om. Dette har foregått helt siden apostlenes tid. Dette foregår NÅ, i dag, i stor skala!!!

Men Gud VIL at alle mennesker skal bli frelst. Vil DU? Vi ser altså at det ut ifra et rent fornuftsperspektiv ikke gir noen som helst mening at disse skriftene, eller andre skrifter som relateres til dette tema, snakker om ting.

Ok, men det er en konklusjon basert på menneskelig fornuft. I og med at vi er skapt i Guds bilde er jo egentlig den menneskelige fornuft, og evne til å tenke og resonnere, et ganske godt argument i denne saken, men kan vi kaste ytterligere lys på disse skriftene ut ifra et rent skriftmessig studie? Jeg tror det. Det er ikke noe ord på gresk som korresponderer til det norske ordet ”ting,” eller det engelske ordet ”things.” Dette ordet er rett og slett lagt til de hellige skriftene. Ordet ”ting” er ikke et ord inspirert av Gud inn i de hellige skrifter, og har således ingenting å gjøre i bibeloversettelser. Det kan bare bidra til å tåkelegge skriftavsnitt og gjøre dem utydelige. Det ene greske ordet som ofte oversettes til "alle ting” er pas. Srongs bibelordbok forklarer:

G3956

πᾶς

pas

Including all the forms of declension; apparently a primary word; all, any, every, the whole: - all (manner of, means) alway (-s), any (one), X daily, + ever, every (one, way), as many as, + no (-thing), X throughly, whatsoever, whole, whosoever.

CLNT Greek English Concordance er enig:

EVERY or ALL

Ingen av disse definerer ordet som å bety noe som helst i retning av ”ting.” Vi finner et eksempel i Strongs definisjon hvor ordet ”thing” nevnes, men det står i parentes og nevnes heller som et forsøk på å klargjøre ytterligere en betydning av ordet når det er snakk om abstrakter som omstendigheter og måter. Det er ingenting i hans definisjon som gir oss rett til å skulle elevere betydningen av ordet opp til å gjelde fysiske ting. Definisjonen snakker om ”alle,” ”hver eneste” og ”helheten.” CLNT legger til forklaringen: ”without numerical limitations within the scope of the context.” [“uten tallmessig begrensning innenfor rammene av sammenhengen.] Så, ja, det er et spørsmål om sammenheng også, og det er ikke i alle sammenhenger at ordet pas, eller dets forskjellige former snakker om alle mennesker som noen gang har levd, men her gjør det helt tydelig det. Les gjerne i større sammenheng fra vers 18.

Ut ifra hva vi har diskutert så langt påstår jeg at Guds Ord i akkurat dette tilfellet er den dårligste og mest upresise oversettelsen, i det den hele veien igjennom verset snakker om ting, selv om vi så at dette ordet ikke hører hjemme i Guds bok. Hadde de bare droppet å legge til dette uinspirerte ordet hadde oversettelsen blitt så å si helt presis:

…og – ved Ham – forlike alle med Seg Selv, ved at Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, enten det er de som er på jorden eller de som er i himlene.

Hvis så hadde vært tilfellet, hadde denne oversettelsen vært helt i tråd med CLNTs så til de grader mer konkordante oversettelse. CLNT innrømmer selv at deres oversettelse ikke er 100 % konkordant fordi de i noen ytterst få tilfeller også har måttet ty til noen omskrivinger får at det i det hele tatt skulle kunne bli noe som var mulig å gjengi på engelsk. Når man ser hvordan våre norske oversettelser avviker så mye som de gjør fra CLNT, så kan jeg ikke forstå at norske bibelutgivere i det hele tatt tør påstå at deres oversettelser er konkordante! Det er kanskje derfor Norsk Bibel skriver at deres versjon er konkordant.?

Når Bibelselskapet oversetter panta (formen for pas som er brukt i dette tilfellet, se Wescott/Hort Greek New Testament) med ”alt,” så er dette en adskillig bedre gjengivelse enn ”alle ting” fordi de ikke legger til et ord som ikke skal være der, samt at ”alt” samstemmer mye mer overens med definisjonen på ordet. Likevel sitter man gjerne igjen med en slags følelse av at teksten snakker om ting når vi blir fortalt at Gud skal forlike det som er i himmelen og det som er på jorden.

Norsk Bibel har faktisk (etter min mening) den beste gjengivelsen av denne teksten fordi den får frem at Gud skal forlike nettopp de som er på jorden og de som er i himlene. (Merk at det er himmel i flertall, himlene, noe kun Bibelselskapet ikke klarer å få formidlet). Hadde de ikke lagt til ”ting” innledningsvis, hadde de vært i mål.

Av de engelske oversettelsene ser vi at både YLT (som er en godt anerkjent oversettelse) og RSV Interlinear også bommer grassalt på dette med ting. Hvorfor Robert Young, som den usedvanlig dyktige og anerkjente bibellæreren og oversetteren han var, valgte å skrive inn ”things” i oversettelsen sin vet jeg ikke, men sånn er det nå bare. Hans gjengivelse ”the all things” er jo litt spesiell. På norsk ville dette lest: ”de alle ting,” som jo lyder litt snodig. Hans oversettelse er uansett en åpenbaring å lese, og (igjen etter min mening) et veldig godt studieverktøy ved siden av våre norske bibler. Når det gjelder RSV Int., så er det jo greit å føye til at bare fordi denne er en interlineær oversettelse, det vil si at de ordene som er brukt i oversettelsen er skrevet direkte under de greske, så betyr ikke det at den er feilfri. Det hjelper ikke stort at ordene er plassert rett under hverandre hvis ordene i seg selv ikke er riktige eller korresponderer. Uansett kan en interlineær tekst være til god hjelp i å finne plasseringen av de originale greske ordene i teksten. Det RSV Int. virkelig kaster lys på i denne sammenheng er hvordan ordet ”ting” absolutt ikke hører hjemme. Ordet panta (fra pas) som betyr ”alle” forekommer en gang i hele tekstavsnittet (se Westcott/Hort GNT), og selv om man skulle mene at panta betyr både ”alle” og ”ting,” så rettferdiggjør ikke det at man bruker ordet ”ting” to ganger til i samme tekst, når det greske ordet man mener gir dekning for kun forekommer en gang. Det er rett og slett bare uærlig. Dette tar Norsk Bibel og CLNT hensyn til i sine oversettelser som skriver ”de” og ”those.”

 

1 Kor 15:28

Bibelen (Bibelselskapet)

Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Den Hellige Skrift

Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

Guds Ord

Når nå alle ting er blitt underordnet Ham, så skal også Sønnen selv bli underordnet Ham som la alle ting under Ham, for at Gud kan være alt i alle.

CLNT

Now, whenever all may be subjected to Him, then the Son Himself also shall be subjected to Him Who subjects all to Him, that God may be All in all.

YLT

…and when the all things may be subjected to him, then the Son also himself shall be subjected to Him, who did subject to him the all things, that God may be the all in all.

RSV Interlinear

But whenever is(are) subjected to him [  -  ] all things, then also [him]self the Son will be subjected to the [one] having subjected  to him [  -  ] all things, in order that may [  -  ] God all things in all.

Westcott / Hort Greek New Testament

 

otan

de

upotagê

autõ

ta

panta

when

and

subjected

himself

the

all

 

 

 

 

 

 

tote

kai

autos

o

uios

upotagêsetai

then

also

himself

the

son

subjected

 

 

 

 

 

 

upotaxanti

autõ

ta

panta

ina

the

subjected

himself

the

all

so

 

 

 

 

 

 

ê

o

theos

ta

panta

en

be

the

God

the

all

in

 

 

 

 

 

 

pasin

 

 

 

 

 

all

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Bibelselskapet          alt                        alt                         alt              alle    
DHS                    alt                         alt                         alt              alle    
Guds Ord               alle ting                alle ting                 alt               alle
CLNT                  all                         all                         All               all     
YLT                     the all things         the all things         the all          all     
RSV Int.              
all things               all things               all                all
W/H GNT           ta panta                ta panta               ta panta      pasin

Mye av problematikken rundt dette med ”ting” så vi på i forrige bibelvers, og vi trenger ikke gjenta oss her, men noen ”ting” :) er likevel interessante å bemerke. Bibelselskapets og Norsk Bibels oversettelser er absolutt gode oversettelser i dette tilfellet. Selv om det norske ordet ”alt” ikke nødvendigvis alltid korresponderer med den engelske gjengivelsen ”all,” er førstnevnte likevel å foretrekke fremfor Guds Ords ”alle ting.” På engelsk kan ”all” både henvise til mennesker, omstendigheter og ting, mens vårt ”alt” egentlig ikke passer seg å bruke om mennesker. Likevel fungerer det fordi ”alt” peker på, som Strongs definerer pas bl.a. ”the whole,” og mennesker inngår absolutt i ”the whole” eller ”alt.” I og med at det er mennesker Gud skal forlike, frelse, rettferdiggjøre og oppreise fra de døde, så hadde det nok ikke vært urimelig av norske oversettere å skrive ”alle.” Gud skal legge alle makter og alle myndigheter, om det er himmelske eller jordiske, under Jesu føtter, og dette er snakk om menneskelige og jordiske makter og myndigheter, eller himmelske makter og myndigheter, eks. onde åndsmakter og falne engler. Det er ikke døde ting Han skal underlegge Kristus, eks. ting som ikke har ånd og ikke er levende sjeler. Guds Ord skuffer veldig med sin forferdelige oversettelse av dette verset, men den er i alle fall ”konkordant” i det at den er konsekvent med denne feilen, ref forrige bibelvers vi så på. Ingen av de norske versjonene får med seg den bestemte artikkelen som egentlig hører med i dette verset. YLT, på tross av sin like ille oversettelse, og Westcott/Hort får med seg artikkelen i det de hhv skriver ”the all things” og ”ta panta.” CLNT har av idiomatiske årsaker ikke tatt artikkelen med i selve teksten, men vi finner tilleggsinformasjon i denne oversettelsen som bemerker at de to første tilfellene av ”all” på gresk her en bestemt artikkel foran seg.

Vi kan i dette tilfellet konkludere med at den eneste versjonen som er konkordant her er CLNT (og den greske teksten til Westcott/Hort). CLNT oversetter det greske ordet pas (her i grammatisk form panta og pasin) med ”all” alle fire ganger det forekommer i tekstavsnittet. Det er ingen grunn til, og ingen unnskyldning for, at man skal begynne å legge til ordet ”ting” eller ”things” i dette avsnittet, og hvis man likevel gjør det, hvorfor er man ikke konsekvent? Nei, fordi det ikke gir noen som helst mening at Gud til slutt skal være ”alt i alt” eller ”alle ting” i ”alle ting” eller ”alt i alle ting.” Det har man skjønt; at Gud ikke er ute etter å ta bolig i ting, men i mennesker, men hvorfor da disse håpløse oversettelsene. Ta Guds Ord for eksempel: Hvis oversetterne/redaktørene her hadde latt være å legge til det ikke-eksisterende greske ordet som på norsk er ”ting”, så ville oversettelsen vært helt i tråd med både CLNT og den greske teksten:

Når nå alle er blitt underordnet Ham, så skal Sønnen selv bli underordnet Ham som la alle under Ham, for at Gud kan være alt i alle.

Men når man først begynner å tukle med teksten, bør man jo være konsekvent, i alle fall når man påstår å levere en konkordant oversettelse:

Når nå alle ting er blitt underordnet Ham, så skal Sønnen selv bli underordnet Ham som la alle ting under Ham, for at Gud kan være alt i alle ting

…men dette gir jo ingen mening. Ser vi nå hvor hårreisende disse gjengivelsene er? Dette kunne vært unngått hvis man bare hadde vært 100% ærlig og ikke begynt å legge til ord som ikke hører hjemme i teksten. Dette fordrer jo spørsmålet om hvorfor dette er blitt gjort? Er det noen som har dogmatiske holdninger å forsvare? Er det noen som prøver å gjøre hva de kan for at bibellesere i alle fall ikke skal få det inntrykket at Gud virkelig en dag skal ”være alt i alle”?

 

Del 4

Er jeg ikke ferdig snart?

Ok, vi har vært igjennom mange problemstillinger som berører den boken (i alle sine forskjellige utgaver) vi som kristne søker å bygge våre liv på, og jeg vet jeg har vært særdeles pirkete og i manges mening sikkert også vanskelig. Det kan godt være, men jeg er nå av den oppfatning at Guds Ord ikke er noe man tar lett på. Man kan garantert gå enda mer drastisk og nøye til verks i det å få en oversikt over avvik mellom våre norske bibler og greske manuskripter enn det jeg har gjort i denne øvelsen, og selv det ble langt synes nå jeg. Puh!

Som sanne troende, som har fått denne fantastiske og dyrebare troen i gave av Gud, en tro som gjør oss i stand til å tro (å praktisere tro) på Gud og alle Hans løfter, så burde det å søke ut Hans sanne natur og karakter og vesen være noe av det vi prioriterer høyest i våre kristne liv, for det er i denne prosessen av studie og bønn at vi får det daglige brød vi trenger for å kunne vokse som kristne. Kristent fellesskap og samhold er viktig det og, og det er bibelsk, men vi må ikke glemme hva det er som samler oss, og hva vi samler oss rundt, jo, nemlig Jesus Kristus, som ER GUDS ORD (Joh 1:1). Kristus ER den boken vi kaller bibelen, Han ER Livets Bok, når denne åpenbares i vårt indre menneske og vi begynner å vandre som Ham og blir mer og mer lik Ham. Mange snakker om å ”ha et personlig forhold til Jesus,” men ikke glem at vi skal BLI SOM HAM (Luk 6:40; 2 Kor 3:18). Gud vil ha perfekte [fullkomne] SØNNER slik som Hans Sønn Jesus Kristus er perfekt (Matt 5:48), og vi kan bare nå denne perfeksjonen gjennom Ham ved at vi blir i Ham og at vi ”avtar” og Han ”vokser” (Joh 15:4-7; Joh 3:30). Altså kan vi ikke bare ”ha et personlig forhold til Jesus… vi må være I Jesus.

Så hva er det egentlig jeg har søkt å oppnå med all denne sytingen og klagingen over norske bibeloversettelser? Å være flink, og på den måten ”bli mer åndelig”? Vel, jeg tror absolutt at bønn og studie vil føre en troende inn i en mer og mer Kristus-lik vandring, og det er absolutt åndelig, men i dette tilfellet var det ikke det som var hovedpoenget. Prøver jeg å ”overbevise” deg som tydeligvis fortsatt leser om at ”jeg har skjønt det” og at ”du må skjønne slik som meg?” Nei, absolutt ikke! Den eneste, absolutt eneste, grunnen til at jeg over flere uker har jobbet meg gjennom disse sidene [takk til min kjære Henriette som er så tålmodig], er at jeg ønsker å prøve å legge frem et noenlunde godt argument for at kanskje ikke ALT slik det står oversatt i våre bibler er til å stole på, og at det kanskje er noe mer å hente her, mer enn hva organisert kristendom har erklært at det er. L. Ray Smith skriver:

”Hvis ingeniører og vitenskapsmenn behandlet farlige kjemikalier og eksplosiver med den samme lovløse og hensynsløse løssluppenheten som teologer behandler Guds Ord med, ville alle laboratoriene i verden ha eksplodert for lenge siden."

Helt ærlig så vil jeg denne ”vi må ta det som det står” – teologien så inderlig til livs. Jeg er ikke villig til ”å ta det som det står” hvis det som står ikke er det vår Far opprinnelig inspirerte de hellige skriverne til å skrive. Vil du? Hvis du etter å ha lest dette kanskje er villig til å revurdere hvordan du forholder deg til bibelen din, så føler jeg at dette arbeidet har oppnådd det det skulle. Det er nok mange som heller vil forholde seg til kun ”det som står, slik det står,” og det man har lært. Dette tilbyr en slags behagelig, sikker og komfortabel kristen hverdag, og man trenger egentlig ikke fylle seg med det daglige brød fordi man kanskje føler at man har fått det man trengte i løpet av de første porsjonene. Hvis man tar et par steg tilbake og ser utover det kristne landskap i dag, i Norge så vel som resten av verden, så ser man en vanvittig mangel på personlig bibelstudie, og det lille som oftest foregår er enkel ”studie” basert på andaktsbøker og prekener med 1-2 bibelvers. På motsatt side ser man et vanvittig fokus på det å "gå på møter" og delta på "stevner" og "være i lovsangsteamet" eller "være en kristen leder." Mye av dette er vel og bra, men  kirkeaktiviteter gjør ikke at du vokser i Herren.

Jeg synes ikke det er et argument at teologistudenter studerer. De er uansett studenter satt i et system og underlagt de føringer som fagplanen tilsier. De blir effektivt opplært til å gi de svarene de faglig ansvarlige allerede har bestemt at er riktige, og hvis man tilbyr svar som avviker fra dette, er det følgelig feil. (Med dette mener jeg selvfølgelig ikke at det ikke finnes teologistudenter med integritet – jeg generaliserer for eksempelets skyld). Ingen av Jesu disipler var skolerte teologer. OK, Paulus var særdeles lærd i jødenes tradisjoner, skikker, lover og teologi, men han regnet likevel alt som søppel, møkk og verdiløst skrap (alt. oversettelser) sammenlignet med kunnskapen om Kristus, hans (og vår) Herre (Fil 3:8).

Jeg påstår at ingen kan ta utdannelse i ”å kjenne Gud,” eller ved å ta udannelse innen faget teologi ”kjenne Gud noe mer eller bedre” enn deg eller meg, for ”Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme. Og Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme. Og det som står lavt i verden, og det som blir foraktet, har Gud utvalgt, og det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting, for at intet kjød skal rose seg for Ham. (1 Kor 1:27-29).

Gud velsigne deg i ditt videre studie.

Eric

Flere norske artikler om helvete og universell frelse

 

 

 

 


Tentmaker Resources Bookstore Is back online.

For Information About Tentmaker Ministries Please Click Here

What is Christian Universalism?



Home| Audio Messages | Bible Matters | Blog | Books & Booklet | Dew Magazine| E-Sword Modules | FAQ |Graphics and Cartoons
Holy Spirit | Inspirationals | Lists
MailableOrder Form | Message Board | NewBooks & Articles | Privacy Policy
Reviews:Books, Bibles, Software |
QuickFind | Scholar'sCorner | Subscribe to Newsletters
Termsof Use
| Testimonials | TopicalIndex | Tracts | SupportTentmaker | Online Video | WisdomQuotes

Other Tentmaker Sites: What the Hell Is Hell?  and LoveWins

Contact us!

Tentmaker
118 Walnut
Hermann,MO 65041

http://www.tentmaker.org

© 2014 Tentmaker Ministries . All rights reserved.