En Kort Traktat om “Aion”

Av Gary Amirault

Oversatt av Øystein Evensen

________________________________________

Hvordan hadde du tatt det hvis jeg hadde brukt ordet “tidsalder” på følgende måte? Først hadde jeg brukt det om en tidsperiode med en begynnelse og en slutt. Jeg kunne ha brukt det om en svært kort tidsperiode som 3 dager eller om en svært lang tidsperiode over flere tusen år. Så ville jeg ha brukt ordet om verden eller verdens gang. Jeg ville også ha brukt ordet om evig eller evigvarende. Hvis jeg sa ”tidsalderens tidsalder” mente jeg egentlig for evig og alltid. Hvis jeg sa ”tidsalderens (entall) tidsaldre (flertall)” mente jeg gjennom alle generasjonene av. Hvis jeg sa ”tidsalderens (entall) tidsalder (entall)” mente jeg også for evig og alltid. I tillegg til dette, hvis jeg brukte tidsalder i flertall, tidsaldre, ville det bety mer enn en tidsalder. Hvis jeg brukte det som et adjektiv, mente jeg evig.

Det burde være klart og tydelig for enhver som leser dette at det ville være ytterst vanskelig å kommunisere med hverandre hvis jeg brukte ordet ”tidsalder” på samme måte som jeg nettopp beskrev. Det greske ordet aion, som burde vært konsekvent oversatt med ”tidsalder”, ble brukt på akkurat samme måte som beskrevet i paragrafen over i King James-Bibelen.

Et gjennomført studium av dette ordet i en god bibelordbok som ”Young’s Analytical Concordance to the Bible” vil åpenbare at King James-Bibelen slaktet det ordet. Hvorfor? Fordi hvis de ikke hadde fordreid ordet slik de gjorde ville ikke doktrinen om evig straff finne støtte i bibelen. Derfor tok de et ord som enkelt og greit betyr en ubestemt tidsperiode eller tidsalder og fordreide det til et ord som både kan være så kort som en dag og omfatte konseptet med tidløshet, det vil si evighet.

Det at King James-Bibelen hevder at Arons presteskap er et ”evigvarende” presteskap når brevet til hebreerne tydelig hevder en slutt på det, burde få en til å tenke. (Se 2 Mos. 40:15 og Hebr. 7:14-18)

KJV plasserer Jona i hvalens mage “for alltid” som I virkeligheten tok slutt etter tre dager. (Jona 2:6)

Dusinvis av eksempler som disse burde få en til å forstå at King James-oversetterne ikke håndterte oversettelsen av dette ordet Aion og dens hebraiske motstykke olam ordentlig.

Moderne bibeloversettelser har kommet et godt stykke på vei med å rense opp de direkte selvmotsigelsene som er å finne i King James-Bibelen. Men det er fremdeles en del arbeid igjen.

Læren om evig pine er det som står på spill. Hvis oversetterne oversetter ordet aion og dets adjektiv aionios konsekvent som en tidsperiode med begynnelse og slutt vil ikke læren om ”evig” straff være å finne i bibelen. Denne læren har vært hovedinstrumentet for å holde på folk i institusjonelle kirker. De som bruker frykt for å holde på folk vil ikke oppgi dette våpenet.

Skriv etter en liste med bibler som allerede har fjernet den falske læren om ”evig straff” fra sidene sine. Vi har også samlet sammen dusinvis av bøker, brosjyrer, traktater, etc. som vil bevise for den med et åpent sinn at læren om evig straff i helvete er et hedensk konsept som ikke er å finne i korrekte oversettelser av bibelen.

Flere norske artikler om helvete og universell frelse