SITATER FRA KRISTNE VIDEREFØRERE AV HELVETESMYTOLOGIEN
(The Spirit of Church)
Oversatt av Eric Perroud
Før Den Mørke Middelalder trodde de som fulgte Kristus på apokatastases, dvs. gjenopprettelsen av alle ting slik som talt ved profetene. De trodde virkelig at Jesus Kristus var alle menneskers frelser.
Da keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion i det Romerske imperiet, ble makten i kjærligheten til alle erstattet med militær og politisk makt. Kirken ble en tyrann. De kirkelederne som omfavnet apokatastases ble eliminert. Det hedenske konseptet om et helvete med evig fordømmelse ble lagt til. Jeg tror dette er hovedgrunnen til at den vestlige verden gikk inn i Den Mørke Middelalder. Helveteslæren perverterte sinnene til de i Kirken.
Det følgende er sitater fra kristne ledere som brukte det hedenske konseptet om helvete for å holde massene i underkastelse til maktsyke og ofte onde politiske og religiøse kvinner og menn. Kirken har ofte vært et mye mer effektivt instrument for å slavebinde massene enn selv militær makt. Det finnes mengder av andre kirkeledere opp gjennom århundrene som vi kunne sitert her i det de uttrykte lignende tanker og ideer som de som gjengis under. Sammenlign disse ordene med Jesu ord til de fattige av denne verden, og det burde bli veldig tydelig fra hvilken ånd disse mennene talte. Satan har kontrollert Kirken i lange tider. Tiden er moden for en stor forandring. Det er på tide at DU legger din stemme til de mange som i dag kommer ut av de tusenvis av forskjellige kirkesamfunn og trer inn i den ene Kristi Kropp.
Vi begynner med noen få spesielt utvalgte sitater etterfulgt av en hel hær av Guds-krenkere. Det er noen kristne talspersoner som har undervist at Gud skapte helvete rett og slett for ren forlystelse for de som kom til å bivåne scenen fra himmelen. De begrunnet det med at deres glede ville bli mer overstrømmende i det de da kunne se på andre, mer eller mindre fortjent, bli torturert på de mest mulig grusomme måter. - Gary Amirault
Her er noen eksempler på disse kirkeledernes resonnement:
Peter Lombard, Herren over Setninger:
“Derfor skal de utvalgte tre frem… for å se de ugudeliges lidelser, i det de ser det kommer de ikke til å sørge, men kommer til å bli mettet med glede ved synet av de ugudeliges usigelige ulykke.” (Sent. Iv 50, ad fin)
Martin Luther:
Da han ble spurt om de hellige ikke kom til å være triste ved synet av deres næreste og kjæreste bli torturert svarer, ”Ikke i det minste.”
Gerhard:
”…de hellige kommer til å se deres venner og bekjente blant de fordømte så ofte de ønsker, men uten noen som helst medlidenhet.”
Andrew Welwood:
(omtaler de hellige som) ”overlykkelige i det de bivåner Guds hevn,” og når de ser røyken av de ondes pinsler som ”en forbigående fornøyelse.”
Samuel Hopkins:
”Denne fremvisningen av den guddommelige karakter vil være høyst underholdende for alle som elsker Gud, vil gi dem den høyeste og mest usigelige nytelse. Hvis ilden fra denne evige straffen skulle opphøre, ville det i stor grad fordunkle lyset fra himmelen, og sette en stopper for en stor del av de helliges glede og herlighet.”
Biskop Newcomb:
”Barmhjertighetens dør vil bli stengt og all mulig rest av medlidenhet utestengt, av Gud, som kommer til å le av deres ødeleggelse; av engler og hellige, som kommer til å fryde seg når de ser hevnen; av djevelen og de fordømte som lider sammen med dem i det de fryder seg over deres elendighet.” Katekisme (preken)
Tertullian:
”Ved den største av alle begivenheter, den siste og evige dom; å hvor jeg vil beundre, hvor le, hvor frydes, hvor juble når jeg bivåner så mange stolte monarker som stønner i mørkets laveste avgrunn; så mange rettsdommere som smelter i mer voldsomme flammer enn de noen gang tente opp mot kristne; så mange vise filosofer som rødmer i rødglødende flammer hvor deres pupiller avslører at de er blitt ført bak lyset; så mange skuespillere som er så mye mer høylydte i det de uttrykker sin egen lidelse; så mange dansere som tripper spenstigere pga. pine enn de noen gang gjorde fra applaus.”
”For et syn… når verden… og dens mange avkom blir fortært i en fantastisk stor flamme! For et enormt syn som da eksploderer mot øyet! Hva er det der som pirrer min beundring? Hva mitt hån? Hvilket syn gir meg glede? I det jeg ser… berømte monarker… stønner i det dypeste mørke, filosofer… i det ild fortærer dem! Poeter som skjelver foran Kristi domstol! Jeg kommer til å høre skuespillerne; mer høylydt i deres egen ulykke; se på skuespillere… i de oppløsende flammer; bivåne brytere, ikke på arenaen, men i det de kastes frem og tilbake i bølger av flammende røyk… Hvilken inkvisitator eller prest i sin store gavemildhet vil skjenke deg den gunst å bivåne, og glede deg stort i, slike ting som dette? Og selv nå har vi til en viss grad disse ting ved tro i det vi billedliggjør dem i vår fantasi.” (De Spectaculis, Chapter XXX)
Augustin:
”De som går inn til gleden [i Herren] kommer til å vite hva som foregår på utsiden i det ytterste mørke… De helliges… kunnskap, som kommer til å være stor, kommer til å holde dem med selskap… sammen med de fortaptes evige lidelser.” (Guds By, bok 20, kapittel 22, ”Hva menes med at de som har gjort godt skal då ut og se de ugudeliges lidelse?” & Bok 22, kapittel 30, ”Vedrørende den evige lykke i Guds By, og vedrørende den Vedvarende Sabbat”)
Thomas Aquinas:
”For at de helliges glede skal kunne bli stadig mer herlig og for at de skal kunne gi mer rikelig takk til Gud for den, tillates de uforhindret å se de fordømtes lidelser… Slik at de kan oppfordres enda mer til å prise Gud… De hellige i himmelen vet klart alt hva som skjer… med de fordømte. (Summa Theologica, 3. Del, Tillegg, Spørsmål XCIV, ”Vedrørende Forbindelsen Mellom De Hellige og De Fordømte.” Første Artikkel, ”Om De Hellige i Himmelen Vil Kunne Se De Fordømtes Lidelser…”)
”Den samme ilden” (som forfatteren avgjør at er fysisk) ”piner de fordømte i helvete og de rettferdige i skjærsilden… Den minste pine i skjærsilden overgår den største [pine] i livet.” (Summa Theologica. Tillegg. Spørsmål 100, 2. Akt, n. 3)
Jonathan Edwards:
”Synet av de fordømtes elendighet vil doble gløden av kjærlighet og takknemlighet blant de hellige i himmelen.”
”Synet av helveteslidelser kommer til å forøke de helliges glede for evig… Kan den troende Far i himmelen være tilfreds med sine ikke-troende barn i helvete… Ja, sier jeg dere! Slik vil være Hans rettferdssans at den vil øke heller en å minske Hans lykksalighet.” (”De Evigvarende Helvetespinslene,” preken, April 1739 & Diskusjoner om forskjellige viktige temaer, 1738)
Thomas Boston, Skotsk forkynner, 1732:
"Gud kommer ikke til å ha medlidenhet med dem, men le av deres ulykke. Det rettferdige selskap i himmelen skal fryde seg i utførelsen av Guds dom, og kommer til å synge mens røyken stiger opp til evig tid.”
Isaac Watts:
Under ”Den Store Oppvåkningen” i USA fikk den populære hymne-forfatteren Isaac Watts (1674-1748) selv kristnes føtter til å trippe med dette friske lille verset:
What bliss will fill the ransomed souls,
(Hvilken lykksalighet som fyller de frikjøptes sjeler)
When they in glory dwell,
(Når de i herlighet bor)
To see the sinner as he rolls,
(Å se på synderen mens han vrir seg)
In quenchless flames of hell.
(I uslokkelige flammer i helvete)
St. Anthony Mary Claret:
”I det [en sjel] er fordømt av Gud, da vil Guds venner si seg enige i Guds dom og fordømmelse. De kommer ikke i all evighet til å ha en vennlig tanke mot denne stakkaren. De kommer heller til å tilfredsstilles ved å se ham i flammene som et offer for Guds rettferdighet (Den rettferdige skal glede seg, fordi han ser hevn…” Salme 58:10). De kommer til å avsky ham. En mor kommer til å se fra Paradis ned på sin egen fordømte sønn uten å bli beveget, som om hun aldri hadde kjent ham.” (”Helvetes Smerter,” Ignatius’ Åndelige Øvelser, bestående av 35 meditasjoner fra ”De Åndelige Øvelser av Sankt Ignatius” som forklart av St. Anthony Mary Claret. St. Clarets ”forklaringer” ble skrevet på spansk på sen 1800-tallet.)
Det Katolske Sannhetssamfunnet:
”Hvordan vil det være for en mor i himmelen som ser sin sønn brenne i helvete? Hun kommer til å herliggjøre Guds rettferdighet.” (Flygeblad fra sen 1960-tallet, som en del av en katekisme [sitert i et essay av den engelske poeten Stevie Smith; ”Hindringer for Kristen Forpliktelse.”)
J.I. Packer:
”…kjærlighet og medlidenhet for helvetes okkupanter vil ikke finnes i våre hjerter.” (J.I. Packer i en artikkel ”Helvetes Siste Mysterium” i ”Christianity Today Magazine, 22. april 2002.)
'Christian Theology in Plain Language,' s. 219:
”Ikke-kristne spør ofte den kristne; ’Men hvordan kan kjærlighetens Gud tillate at noen av Hans skapninger lider uendelig elendighet?’ Spørsmålet er heller; hvordan kan Han ikke det? Det faktum at Gud er kjærlighet gjør helvete nødvendig. ’Helvete,’ som E. L. Mascall en gang sa, ’er ikke kompatibel med Guds kjærlighet; det er en direkte konsekvens av den.’ Det var hans måte å understreke det faktum at den samme Gud som elsker oss også er Den som respekterer våre avgjørelser. Han elsker oss, men Han tvinger ikke Sin kjærlighet på oss. Å påtvinge kjærlighet er å begå overgrep. Han tillater at vi avgjør. Han elsker oss, Han oppfordrer oss til å respondere, Han frir til oss, Han forfølger oss, Han henstiller oss, men Han tvinger oss ikke fordi han respekterer oss.” (Hele denne forklaringen er det vi på godt norsk kaller ’djevelskinspirert ubibelsk PØLSEVEV!!! Ingen steder i Guds Bok finner man at den ALLMEKTIGE GUD respekterer menneskene i så måte at Han ”tillater av VI avgjør.” Det er HAN som virker ALT etter Sin viljes råd, og holder ALT oppe ved SITT Ord. ”I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren. Ordsp 16:33)
Guds vrede i det Han påfører de onde straff
Richard Baxter:
”Det er ikke en forferdelig ting for en stakkars sjel når den vedvarende ligger skrikende i helvetes flammer, og Nådens Gud Ham selv ler av dem; når… Gud håner dem i stedet for å avhjelpe dem; når ingen andre i himmelen eller på jorden kan hjelpe dem utenom Gud, og Han skal fryde seg over dem i deres ulykke. (”De Helliges Evige Hvile” 1846)
Alban Butler 1773:
”Tror vi at Gud kan finne pinsler i naturen som er tilstrekkelige til å tilfredsstille Hans provoserte hevn? Nei, nei; Han skaper nye instrumenter som er mer voldelige, smerter som er fullstendig ufattelige for oss. En sjel skal for én tilgivelig synd lide mer enn alle smertene forbundet med hvalpesyke, de mest voldsomme kolikker, gikt og gallestein til sammen… mer enn alle de mest grusomme pinsler som forbrytere har gjennomgått, eller oppfunnet av de mest barbariske tyranner… mer enn alle lidelsene til martyrene sammenlagt. Dette er også den ideen Faderen gir oss av Skjærsilden, og hvor lenge sjeler må lide der vet vi ikke.” (De Helliges Liv)
Thomas Boston, Skotsk forkynner, 1732:
”Gud kommer til å holde syndere over helvetes avgrunn med ene hånden mens Han piner dem med den andre.” (Fourfold State)
Jonathan Edwards:
”Fordervede spedbarn er hevnens huggormer som Jehova kommer til å holde over helvete, i Sin vredes ildtang, inntil de snur seg og spytter gift i ansiktet Hans!”
”Her har alle dommere en blanding av barmhjertighet, men Guds vrede kommer til å øses ut over de onde uten blanding. Se for deg at du kastes inn i en brennende ovn… og se også for deg at kroppen din kom til å ligge der i et kvarter, full i flammer, like full inni og utenpå som en strålende kullild, hele tiden ved full bevissthet; hvilken gru ville du oppleve ved inngangen til en slik masovn? Å ja! Og så, hvordan ville ikke ditt hjerte briste hvis du visste at etter millioner på millioner av tidsaldre ville din pine ikke vært noe nærmere en ende enn tidligere? Men din pine i helvete kommer til å være umåtelig mye større enn hva denne illustrasjonen representerer.” (Works, vol. Iii. 260)
”Avgrunnen er forberedt, ilden er klargjort, masovnen er nå varm, klar til å ta i mot de onde: flammene raser og gløder nå. Den Gud som holder deg over helvetes avgrunn, mye på samme måte som man holder en edderkopp eller et ekkelt insekt, avskyr deg og er forferdelig provosert… Han kommer til å trå dem under Sine føtter med et usigelig temperament; Han kommer til å knuse deres blod ut, og kommer til å få det til å sprute slik at det regner over Hans plagg og setter flekker på Hans klær.” (Works, vii. 499)
”Du kan ikke en gang bli stående foran en rasende tiger; hva gjør du da når Gud stormer i mot deg i all Sin vrede?” (Fra prekenen ”Syndere i Hendene på en Sint Gud.” – Tro ikke at slik forkynnelse ikke lenger fyller prekestoler og plattformer verden rundt. Denne prekenen trykkes fortsatt kontinuerlig opp til denne dag.)
Dr. Gardiner Spring:
”Når den allmektige og vrede Gud, som har tilgang til alle avenyene av smerte og nød innenfor legemets ramme, og alle innløpene til pine i den intellektuelle forfatning, påtar Seg å straffe, kommer Han til å overbevise universet om at Han ikke forbereder Seg på arbeidet med den velfortjente straff forgjeves.
John Calvin (Som så til at noen av hans teologiske motstandere ble brent til døde ved hjelp av et spesielt saktebrennende grønt treverk):
“For alltid plaget av en forferdelig storm skal de erfare seg selv revet i stykker av en sint Gud, og knekt av vekten av Hans hånd, og spiddet og gjennomboret av dødelige stikk, forskrekket av Guds tordenslag, slik at å synke ned i enhver avgrunn ville være mer utholdelig en å bli stående et sekund i dette skrekkvelde.”
Prosten av Glouchester:
”Der er en kopp med beven og vrede. Dine hender må ta den, din munn må drikke den, men du kan aldri tømme den. Det finnes ikke noen siste dråpe. Uendelig hevn fyller den for evig opp til randen. Evigvarende vrede skaffer hele tiden til veie mer. Hva er forbannelsen? Det er den endeløse akkumulasjonen av alle lidelser som Guds ressurser kan formane og Guds makt kan påføre. Det er den flammende strøm fra ildsjøen. Det er smerten som ikke kan bli noe skarpere, fortvilelse som ikke kan bli svartere og kvaler som ikke kan bli bitrere. Det er evighet i enhet med all pine.” (Og Gud skal være alt i alle?)
Biskop Oxenden – Late Metropolitan of Canada:
”Det ville være vanskelig å måle vannet i havene, men det er umulig å beregne tidsaldrene i en grenseløs evighet. Etter millioner av år vil det kun ha begynt. [Hvordan kan ”en evighet” ha en begynnelse når den i følge biskopen ikke kommer til å ha noen ende og bibelen uttrykker seg på måter som: ’fra evighet av’?] Guds vrede i helvete kommer alltid til å være ’kommende vrede.’ Få blir så kastet hit og dit i denne verden uten at de får noen slags hvile. Det er få uværsperioder uten noe opphold mellom stormene, men det er ingen pause i den stormen som kommer over borgerne av helvete.” (Store Sannheter)
Thomas Goodwin:
”Synd i deg og forurettelsen av den mot Gud er et evig Merke, som helvetesilden ikke kan tære bort, eller tilfredsstille Gud, annet enn i en evighet av tid.” ("Et Foredrag om Straffen for Synd i Helvete" 1680)
Beskrivelse av smertene i helvete
Fray Luis De Granada 1588:
”Der kommer de fordømte i fryktelig raseri og fortvilelse til å vende deres raseri mot Gud og dem selv, i det de gnager på sitt eget kjøtt med munnen, skjærer tenner til de knekker, river rasende i seg selv med neglene sine, og for evig spotter i mot Dommeren… o’ stakkars ynkelige tunger som ikke kommer til å tale noe annet ord enn blasfemi! O’ elendige ører som ikke kommer til å høre noen annen lyd en stønning! O’ ulykkelige øyne som ikke kommer til å se annet enn pinsler! O’ torturerte kropper som ikke kommer til å oppleve noen forfriskning annen enn flammer… Vi blir vettskremt når vi hører om bødler – som pisker menn, trekker lemmene deres ut av ledd, parterer dem, river dem i biter, brenner dem med jern av rødglødende metall. Men disse ting er kun en spøk, en skygge sammenlignet med pinslene i det neste liv.” (Prekener 1. 72, oversatt av Pastor Orby Shipley)
Richard Baxter:
”Hvis det er en uutholdelig ting å lide under hete fra ild i et år eller en dag, eller en time, hvordan vil det være å lide ti tusen ganger mer for evig? Hva om du skulle lide Lawrence’ død; å bli stekt oppå en rist, eller å bli skrapt eller stukket til døde slik andre martyrer ble, eller hvis du måtte livnære deg på padder i til sammen et år? Hvis du ikke kunne utholde slike ting som dette, hvordan vil du kunne utholde de evige flammer? (”De Helliges Evige Hvile” 1846)
John Shower:
”Vi har hørt… om noen som har utholdt det å knuses på Hjulet, det å få deres innvoller revet opp, ledd revet av, forbrenning av kjøtt, slått i en morter, revet i biter med kjøttkroker, kokt i olje, stekt på varme brennende rister etc. Og selv alle disse, du kan hertil også legge til alle sykdommer, slike som pesten, gallestein, gikt, urinveisinfeksjon eller hva enn annet du kan navngi som mest torturerende mot kroppen… de ville alle kommet til kort… i forhold til den Vreden, den skrekken, den utenkelige Pine som de Fordømte uunngåelig må lide hvert øyeblikk, uten noe avbrekk fra deres smerter, i Infernalske Flammer. (Himmel og Helvete, 1700-tallet)
John Bunyan:
”Sett at man tar en man og binder ham til en stake, og med rødglødende tenger klemmer av kjøttet hans i små biter i to eller tre år til sammen, og til sist, når den stakkars mannen skriker ut for å få lindring og hjelp svarer plageåndene; ’Nei, og i tillegg til alt dette må du behandles verre. Vi kommer til å tjene deg slik i disse 20 årene til sammen, og etter det skal vi fylle den radbrekte kroppen din full av skåldende bly, og gjennombore deg med et rødglødende spyd...’ Ville ikke dette være sørgelig? Men han som går til helvete skal lide ti tusen ganger verre plager enn disse, og likevel skal han aldri være helt død under dem. (”Noen Syn fra Helvete” eller ”Stønn fra en Fordømt Sjel…” 1658)
William Gearing:
”De sarte delikate menneskene som nå ikke holder ut den minst behagelige dunst skal ligge i et stingende fangehull, i en motbydelig sjø, som brenner med ild og svovel for evig. (En Utsikt Mot Himmelen” 1673)
Pastor J. Furniss:
”Lille barn, hvis du går til helvete kommer det til å være en djevel ved din side som slår deg. Han kommer til å fortsette å slå deg hvert eneste minutt i all evighet uten å stoppe. Det første slaget kommer til å gjøre kroppen din like ille som kroppen til Job, som var dekket fra topp til tå med sår og byller. Det andre slaget kommer til å gjøre kroppen din dobbelt så ille som kroppen til Job. Det tredje slaget kommer til å gjøre kroppen din tre ganger så ille som kroppen til Job. Det fjerde slaget kommer til å gjøre kroppen din fire ganger så ille som kroppen til Job. Hvor ille kommer da kroppen din til å være etter at djevelen har slått den hvert eneste øyeblikk i hundre millioner år uten å stoppe? Kanskje akkurat i dette øyeblikk, klokken syv om kvelden, går et barn til helvete. I morgen kveld klokken syv om kvelden, gå og bank på helvetes porter og spør hva barnet holder på med. Djevlene kommer til å gå og se etter. De kommer til å komme tilbake igjen og si; ’barnet brenner.’ Gå igjen om en uke og spør hva barnet holder på med, og du vil få det samme svaret; ’det brenner.’ Gå om et år og spør det samme spørsmålet. Svaret er akkurat det samme; ’det brenner.’ Så, hvis du går og spør i all evighet kommer du alltid til å få det samme svaret; ’det brenner i ilden.’” (”Synet av Helvete,” en katolsk bok for barn… Sitert fra boken ”Christ Triumphant av Thomas Allin)
”Den femte fangehullet er den rødglødende ovnen. Det lille barnet er i den rødglødende ovnen. Hør hvordan det skriker for å komme ut; se hvordan det snur og vrir seg rundt om i ilden. Det slår hodet sitt mot taket i ovnen. Det stamper sine små føtter mot gulvet.” (”Synet av Helvete,” som sitert fra Christ Triumphant av Thomas Allin)
John Calvin:
”Det er milevis med babyer i helvete.”
Ignatius Loyola 1584:
”La oss se for oss at vi ser helvete, og forestille oss hva som er verst å skue – en forferdelig hule fylt med svarte flammer. Svovel, djevler, drager, ild, sverd, piler og utallige fordømte som brøler i fortvilelse. Forestill deg det verste du kan, og si så; ’Alt dette er ingenting sammenlignet med helvete.’ …I denne grådige underjordiske hulen blir all verdens utukt og skitt samlet og innesperret, uten utdunsting av luft, noe som uten tvil må føre til en høyst illeluktende pest... Synet plages av fryktelige djevler; en hellig religiøs [person] så ved døden to slike monsteraktige og stygge djevler at han skrek ut at han i stedet for å se dem igjen heller ville gå på ild og svovel og smeltet metall helt til dommedag.” (Åndelige Øvelser, Medit. 12 – Dette er en av de vanligste andaktsbøkene i Romersk Katolisisme.)
”At vi alle kan være av det samme sinn og i overensstemmelse med Kirken selv, slik at hvis hun [Kirken] har definert noe som svart som for våre øyne ser ut til å være hvitt, da bør vi på samme måte erklære at det er svart. For vi må uten tvil tro at vår Herre Jesu Kristi Ånd, og Den Ortodokse Kirkes Ånd, som er Hans ektefelle, og av hvis samme Ånd vi styres til og vises vei til Frelse, er den samme…” (Regler for å Tenke i Takt med Kirken, Åndelige Øvelser, II)
Jonathan Edwards (Aviser rapporterte at folk forlot prekenene hans og begikk selvmord pga den frykt han innpodet i dem):
”Verden kommer sannsynligvis til å bli omgjort til en stor ildsjø eller flytende ildglobe, hvor i de onde vil bli overmannet, som alltid kommer til å storme, hvor i de skal kastes frem og tilbake uten noen hvile dag og natt, vidstrakte og store bølger med ild som kontinuerlig ruller over deres hoder, av disse skal de for evig fylles med en skarp følelse innvendig og utvendig. Deres hoder, deres øyne, deres hender, deres føtter, deres lender og deres vitale deler skal for evig være fylt av flytende, smeltende ild, voldsom nok til å smelte selveste steinene og elementene; og i tillegg skal de evig være fylt med den skarpeste og mest livlige fornemmelse slik at de kan føle pinslene; ikke i et minutt, ikke for en dag, ikke for en tidsalder, ikke for to tidsaldre, ikke for ett hundre tidsaldre, ikke for ti tusen millioner tidsaldre, en etter en annen, men i all evighet, uten noen som helst ende, og aldri bli utfridd.”
Jeremy Taylor, Den Engelske Kirke:
”De fordømtes kropper kommer til å bli stuet sammen i helvete, som druer i en vinpresse, som presses mot hverandre til de sprekker; hver eneste sans og organ vil bli angrepet med sine egne passende og mest utsøkte lidelser.”
”Menn skal se sine koner, foreldre skal se sine barn i det de pines foran deres øye…”
”Denne midlertidige ilden er kun et malt bilde av ild i forhold til den gjennomtrengende og ekte ilden i helvete.”
Nierembert 1658:
”Vi blir forbløffet av Phalaris’ umenneskelighet, som stekte mennesker i sin okse av bronse; dette var en glede i forhold til helvetes ild som gjennomtrenger selveste innvollene uten å fortære dem. (Helvetes Smerter)
Francis De Sales 1622:
”Se for dere en mørk by som i sin helhet brenner og stinker av ild og svovel. De fordømte befinner seg i helvetes dyp inni denne bedrøvede byen, hvor de lider usigelige pinsler i alle deres sanser og lemmer. Tenk for all del over deres evige smerter, som hevet over alt gjør helvete uutholdelig.” (SjelensHage)
Barrow:
”Våre kropper vil kontinuerlig voldes smerte av svovelflammen, som gjennomborer de innerste sener.”
John Bunyan 1688:
”Deres kropper vil bli reist opp fra de døde som kar for sjelen – vredeskar. Sjelen vil puste helvetesild, og røyk og kull vil se ut til å henge fra dens brennende lepper, ja ansiktet, øynene og ørene vil se ut som piper og ventiler for flammen, og røyken fra det som brenner, som Gud ved Sin ånde har tent der inne og over dem, vil bli holdt sammen; den ene i den andre, til stor pine og fortvilelse for hverandre.” (Works, ii 136)
Baxter 1691:
”Er det uutholdelig å brenne en del av din kropp ved å holde den over ilden? Hvordan da vil det være å lide ti tusen ganger mer for evig i helvete? (De Helliges Hvile)
South 1716
”Hvert eneste piskeslag Gud skal gi synderen kommer til å være med en skorpion, hver eneste smerte Han påfører kommer til å være mer ivrig enn appetitt, mer grusom enn hevn; hver eneste sjelsevne og kroppsevne kommer til å ha sine distinkte egenskaper, og særegen pine anvendt på dem, og bli direkte slått akkurat der hvor de har den skarpeste, mest merkbare og mest følsomme fornemmelse av en hvilken som helst smertefull påvirkning… Men jeg skal ikke bruke noe annet argument for å vise storheten av deres pine enn dette; at djevelen vil være det instrumentet som brukes for å utføre dette. Og visselig; en dødsfiende er en fryktinngytende bøddel, og straffen som en uendelig rettferdighet påfører ved hendene til en uforsonlig ondskap må nødvendigvis være uutholdelige.” (Prekener, vii. 143)
John Whitaker 1783:
”De fordømtes kropper vil saltes med ild, en ild så herdet og forberedt at den brenner mer voldsomt, og likevel aldri fortære.” (En preken om Død, Dom og Evighet)
Sharrock:
”For hvis en mann skulle få alle sine synder lagt til sin anklage, og ha samfunn med djevler, og så mye vrede som den store Gud i Himmelen kan påføre dem, sier jeg; hvis det bare hadde vært for en tid, selv kun ti tusen år, at det da kanskje kunne få sin ende, ville det være grunnlag for trøst og håp om utfrielse, men her er din elendighet; dette er din tilstand for evig, her må du være for evig… Når du har vært i helvete i like mange tusen år som det er stjerner på himmelen eller dråper i havet eller sandkorn på stranden, likevel må du ligge der for evig. Å’ dette ene ord; evig, hvor det vil pine din sjel!” (The Miscellaneous Works)
John Wesley 1791:
”Det er ikke vanlig å si til et barn; ’Stikk fingeren din i flammen fra stearinlyset; kan du utholde det selv i ett minutt?’ Hvordan skal du da utholde helvetesild? Det ville selvsagt vært pine nok å få kjøttet brent av kun én finger; hvordan vil det da være å få hele kroppen kastet ned i en ildsjø som brenner med svovel?” (Preken 73)
”De ugudelige kommer til å gnage sine tunger på grunn av smerte og pine; de kommer til å forbanne Gud og se oppover. Der kommer helvetes hunder; stolthet, ondskap, hevn, sinne, skrekk, fortvilelse til å kontinuerlig sluke dem.” (Preken 15)
”Husk på at alle disse pinslene av kropp og sjel er uten pause. Selv om deres lidelse skulle være så ekstrem, eller deres smerte så intens så er der ingen mulighet for at de kommer til å svinne hen, nei, ikke for et eneste øyeblikk… De er der for deres øyne, for deres ører, for alle deres sanser. Hvert eneste øyeblikk de vedvarer kan de sies om deres hele og fulle ramme at de ’skjelver levende over hele deg, og svir og piner hver eneste pore.’ Og det er ingen ende til denne varighet… Verken kroppens eller sjelens smerte er noe nærmere en avslutning enn de var for millioner av tidsaldre siden.” (Preken 73)
Charles Spurgeon:
”Når du dør kommer sjelen din til å bli pint alene; det kommer til å være et helvete for den, men ved dommens dag kommer kroppen din til å bli forent med din sjel, og du kommer til å oppleve tvillinghelveter, sjelen din svetter bloddråper og kroppen din overøst med pine. I ild akkurat lik den vi har på jorden kommer kroppen din til å ligge, i en asbestlignende tilstand, for evig uten å fortæres, alle blodårene som veier smertens føtter kan vandre på, hver eneste nerve en streng som djevelen for evig kommer til å spille sin diabolske melodi ’Helvetes Usigelige Klagesang’ på.” (En preken om de dødes oppstandelse)
Bonhour:
”Disse ulykkelige vredens barn lider ikke bare for evig, men de lider evig for hvert øyeblikk av deres eksistens. Evigheten er inngravert på de flammene som piner dem… Å’ for en forpint tanke! Å’ elendige tilstand! Å brenne for evig! Å gråte for evig! Å rase for evig! (Meditasjoner, oversatt for Engelske Romersk-Katolikker)
John Foster 1843:
”Det er uendelig hevet over den høyeste erkeengels evne å fatte en tusendel av den skrekk som følger med det å bli dømt til evig fordømmelse.”
Pastor E.B Pusey, D.D.:
”Samle sammen til ett, i ditt sinn, en forsamling av alle de menn og kvinner fra hvem, enten i historien eller i skjønnlitteraturen, dine tanker mest kryper i vemmelse, samle i ditt sinn alt som er avskyelig, mest motbydelig *** se for deg de intense, flammende øynene av hat, ondskapsfullhet, vilt raseri, for evig rettet mot deg, gjennomskuer deg igjen og igjen med hat *** hør brølene sammensatt av blasfemisk konsentrert hat, i det de gir gjenklang gjennom helvetes uhyggelige hvelv; alle sammen hater alle *** Og en fasthet i denne tilstand som den forherdete onde synder dør i innebærer, uten noe ytterligere rettmessig straff fra Gud, denne endeløse elendighet.” (Sitert fra ’Christ Triumphant’ av Thomas Allin)
John Gill:
”Vers 49: For alle skal saltes med ild, etc. Det vil si; hver eneste av de som forbryter seg mot Guds lov, krenker noen som tror på Kristus, holder fast på sine synder og syndfulle bekjentskap; hver eneste en av dem kastes i helvete, hvor samvittighetens ormer alltid gnager, og den guddommelige vredes ild alltid brenner. Med denne ilden skal de alle saltes; denne ilden er for dem slik som salt er for kjøtt ettersom det bevarer kjøtt fra forråtnelse og fordervelse, slik at helvetes ild når den brenner, torturerer og volder de opprørske synderne smerte, bevarer dem i deres vesen. De kommer ikke til å bli fortært av den, men forlenget i den, slik at disse ord er en grunn til det forhenværende, som viser og beviser at den sjel som pines aldri skal dø eller miste noen av sine krefter eller evner; og særlig ikke dens gnagende, torturerende samvittighet, og at helvetes ild er uslokkelig; for selv om syndere kommer til å bli uttrykkelig pint i den, kommer de ikke til å bli fortært av den; men røyken av deres pine skal stige i all evighet; og at de kommer til å være så langt unna utslettelse ved helvetes ild at de kommer til å bli bevart i sine vesen, slik som kjøtt bevares av salt.” (Expositor)
Fra den Katolske Encyclopedia:
”Poena damni, eller smerten av tap, består i tapet av det [salige] syn og i en så komplett separasjon av alle sjelens krefter fra Gud, at den ikke kan finne i Ham selv den minste fred eller hvile. Den ledsages av tapet av alle overnaturlige gaver, eks. tap av troen. Skikkelsene innprentet av sakramentene alene gjenstår kun som en større forvirring til den som bærer tapet. Smerten av tap er ikke kun fravær av overlegen lykksalighet, men den er også en høyst intens positiv smerte. Det ytterste tomrom av sjelen som er laget for nytelsen av uendelig sannhet og uendelig godhet forårsaker den forherdete synder umålelig pine. Deres bevissthet om at Gud, på Hvem de er fullstendig avhengige av, er deres fiende for evig er overveldende. Deres bevissthet om at de ved sin egen bevisste dårskap forspilte de høyeste velsignelser til fordel for forbigående og villedende nytelser ydmyker og deprimerer dem langt utover det en kan tenke seg. Lengselen etter glede, som er nedfelt i deres natur, fullkomment utilfredsstilt og ikke lenger i stand til å finne noen kompensasjon for tapet av Gud i villedende nytelse, gjør dem fullstendig ulykkelige. Dessuten er de fullstendig klar over at Gud er uendelig glad, og av den grunn fyller deres hat dem, og deres maktesløse lengsel etter å skade Ham, med ekstrem bitterhet. Og det samme er sant med tanke på deres hat mot alle Guds venner som nyter lykksalighet i himmelen. Smerten av tap er selveste kjernen i evig straff. Hvis de fordømte fikk se Gud ansikt til ansikt ville helvete selv, til tross for dets ild, være en slags himmel. Hadde de i alle fall hatt noe som helst samfunn med Gud, om ikke akkurat samfunn ved det [salige] syn, ville ikke helvete lenger vært helvete, men en slags skjærsild. Og likevel er smerten av tap kun den naturlige konsekvensen av den aversjonen fra Gud som ligger i kjernen av hver eneste dødssynd.” (V. Poena Damni)
Caesarius av Arles 430:
”En person kan si at han ikke er så veldig opptatt av hvor lenge han må bli i skjærsilden, så lenge han kan oppnå evig liv. La ingen resonnere slik. Skjærsilden kommer til å være mer fryktelig enn hvilke som helst pinsler som kan forestilles eller utholdt i denne verden. Den som nå er redd for å stikke fingeren sin i ilden, frykter han ikke for at han kan bli fullstendig begravd i pinsler for en veldig lang stund?”
Thomas More 1535 (Taler her kun og skjærsilden):
”Hvis dere har medlidenhet med de blinde, så er det ingen så blinde som vi som er her i mørket unntatt for syn som er ubehagelige og vemmelige. Hvis dere har medlidenhet med de lamme, så er det ingen så lamme som vi, som verken kan krype en meter ut av ilden, eller ha en hånd fri til å verne vårt ansikt fra flammen. Til sist, hvis dere har medlidenhet med noe som helst menneske i smerter, så visste dere aldri om en smerte sammenlignbar med vår, hvis ild så langt overgår i hjertet all annen ild som noen gang brant på jorden… [ ] Hvis dere noen gang lå syke, tenk da på hvilken lang natt vi [ ] sjeler utholder som ligger søvnløse, rastløse, brennende og grillet i den mørke ilden en lang natt eller mange år til sammen. Dere vandrer, og kanskje vakler i sykdom; vi ligger bundet til svijern og kan ikke løfte våre hoder… Deres voktere gir dere stor avlastning; våres voktere er slike som Gud bevarer dere ifra – grusomme, fordømte ånder, ufyselige, misunnelige og hatefulle, trossende fiender og trassige plageånder, og deres selskap mer forferdelig og sørgelig å være en del av enn smerten selv; og den uutholdelige lidelsen de utsetter oss for, hvorvidt de fra topp til tå ikke holder opp med å kontinuerlig rive oss [opp].” (Supplication of Souls)
Minucius Felix, fl. 230 AD:
”Heller ikke til disse lidelsene vil det være noe som helst mål av ende. Der brenner den sansende ild lemmer og fornyer dem, spiser på dem og gir dem næring.” (Octav. 35)
Cyprian 258 AD:
”De elendige kroppene til de fordømte skal surre og brenne skikkelig godt i denne levende ilden.”
Richard Baxter:
”Ild er tydeligvis det eneste ordet i menneskelig språk som kan foreslå fortapelsens kval. Det er det eneste ordet i lignelsen om hveten og ugresset som vår Herre ikke tolket (Matt 13:36-43)… Den eneste rimelige forklaringen er at ’ild’ ikke er et symbol. Det beskriver perfekt realiteten av de evige forbrenninger. Ettersom vi ikke betalte noe for Guds evige kjærlighet og heller ikke noe for Hans Kjærlighetssønn, og heller ikke noe for Hans Ånd og vår nåde og tro, og ingenting for våre evige hvile… For en forbløffende tanke det vil være å tenke på den umålelige forskjellen mellom det vi fortjener og det vi mottar. Å’ hvor gratis all denne kjærligheten var, og hvor gratis er all denne herligheten vi nyter… Så la altså ’Fortjent’ stå skrevet på helvetes gulv, men på døren inn til himmelen og livet: 'En Gratis Gave.'”
***
Fra ”The Restitution of All Things” av Andrew Jukes:
”Det er ikke opp til meg å dømme Guds hellige som har gått forut. Deres dom er med Herren, og deres arbeid med deres Gud. Men når jeg tenker på ordene, ikke fra de kjødligsinnede og profane, men de selv fra noen av Guds kjære barn i den lange natt, da ”dyret” som likner ”et lam og talte som en drage,” hadde herredømme; når jeg finner at Augustin uttaler at ”selv om spedbarn som forlater kroppen [dør] uten dåp vil være i den mildeste fordømmelse av dem alle, er han skyldig i et stort bedrag, og bedrar også seg selv, han som forkynner at de ikke kommer til å være i fordømmelse,” og mener ved det selvfølgelig uendelig straff. Eller Thomas Aquinas; ”de frelstes lykksalighet kan behage dem mer, og de kan gi mer rikelig takk til Gud for den, at de tillates å bivåne straffen av de ugudelige;” eller Peter Lombard, at ”de utvalgte, mens de ser den ubeskrivelige lidelsen til de ugudelige, ikke kommer til å affekteres av sorg, men heller mettes med glede ved det synet, og gi takk til Gud for deres egen frelse;” eller Luther at; ”det er den høyeste grad av tillit [til Gud] å tro at Gud er barmhjertig, som frelser så få og fordømmer så mange, å tro at Han er rettferdig, som av Sin egen vilje gjør oss fortjent til fordømmelse.”
…når jeg minnes at slike menn har sagt slike ting, og at ord som dette har blitt godkjent av kristne, kan jeg ikke annet enn å falle på kne og be om at slik en natt ikke vender tilbake, og at Herren, der hvor den fortsatt tynger menneskers hjerter, vil spre den.
”Jesus gråt.” (Joh 11:35)